Fjerde Mosebok 21 BGO
1. Kongen i Arad, kanaaneeren som bodde i Sør, hørte da at Israel dro fram på veien til Atarim. Da gikk han til strid mot Israel og tok noen av dem til fange.
2. Da avla Israel et løfte for Herren og sa: «Hvis Du virkelig vil overgi dette folket i min hånd, da skal jeg utslette byene deres fullstendig.»
Kobberslangen3. Herren lyttet til Israels røst og overga kanaaneerne til dem. De utslettet dem og byene deres fullstendig. Slik ble dette stedet kalt med navnet Horma.
4. Så brøt de opp fra fjellet Hor og la ut på veien til Sivhavet for å komme rundt landet Edom. Mens de var på veien, ble folket utålmodige i sin sjel.
5. Folket talte mot Gud og mot Moses og sa: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her finnes det verken brød eller vann, og vår sjel vemmes ved dette usle brødet.»
6. Da sendte Herren giftslanger inn blant folket, og de bet folket. Da døde mange av Israelsfolket.
7. Derfor kom folket til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Gå i forbønn til Herren om at Han må ta slangen bort fra oss.» Så gikk Moses i forbønn for folket.
8. Da sa Herren til Moses: «Lag deg en giftslange og sett den på en stang! Da skal det skje: Hver den som er bitt og ser på den, skal leve.»
Fra fjellet Hor til Moab9. Så lagde Moses en kobberslange og satte den på en stang. Da skjedde det: Hver gang en slange hadde bitt noen, og han festet blikket på kobberslangen, fikk han leve.
10. Israels barn dro videre og slo leir i Obot.
11. De brøt så opp fra Obot og slo leir i Ijje-Abarim, i ørkenen som ligger øst for Moab, mot soloppgangen.
12. Derfra brøt de opp og slo leir i Sereddalen.
13. Så brøt de opp derfra og slo leir på den andre siden av Arnon, som går gjennom ørkenen som strekker seg fra grensen til amorittene. For Arnon danner grensen til Moab, mellom Moab og amorittene.
14. Derfor blir det sagt i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa, Arons bekkefar,
15. og skråningen ved bekkefarene som strekker seg til Arbygden, og støter mot grensen til Moab.»
16. Derfra dro de videre til Be’er, som er den kilden der Herren sa til Moses: «Samle folket sammen, og Jeg skal gi dem vann.»
17. Da sang Israel denne sangen: «Spring fram, du kilde! Alle skal lovsynge den,
18. brønnen høvdingene gravde, hogd ut av de fornemste menn i folket, av lovgiveren, med sine herskerstaver.» Fra ørkenen dro de videre til Mattana,
19. fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot,
Kong Sihon blir slått20. og fra Bamot, i dalen i Moabs land, til toppen av Pisga, der det er utsikt ned til ødemarken.
21. Så sendte Israel budbærere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22. «La meg få dra gjennom landet ditt! Vi vil ikke gå inn på åkrene eller vingårdene. Vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal gå på Kongeveien til vi har reist gjennom landområdet ditt.»
23. Men Sihon ville ikke la Israel dra gjennom landområdet sitt. Derfor samlet Sihon alt folket sitt og dro ut for å møte Israel i ørkenen. Han kom til Jahas og gikk til strid mot Israel.
24. Men Israel slo ham med sverdets egg, og de tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til landet til Ammons barn. For grensen til Ammons barn var befestet.
25. Så tok Israel alle disse byene, og Israel bosatte seg i alle byene til amorittene, i Hesjbon og i alle landsbyene omkring.
26. For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge, han som hadde stridd mot den forrige kongen i Moab. Han hadde tatt fra ham alt landet hans helt til Arnon.
27. Derfor sier de som skaper vers: «Kom til Hesjbon, la den bygges! Sihons by skal grunnfestes.
28. For ild gikk ut fra Hesjbon, en ildslue fra Sihons by. Den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på åsene ved Arnon.
29. Ve deg, Moab! Du er fortapt, du Kamosjs folk! Han har gitt sine sønner til å bli flyktninger og sine døtre til fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
30. Men vi har skutt dem ned. Hesjbon er ødelagt helt til Dibon. Så la vi landet øde helt til Nofah, som strekker seg til Medeba.»
31. Så ble Israel boende i amorittenes land.
Kong Og blir slått32. Moses sendte ut speidere mot Jaser. De inntok landsbyene og drev ut amorittene som bodde der.
33. Så snudde de og dro opp på veien mot Basan. Da kom kong Og av Basan ut for å møte dem, han og hele folket hans, for å gå til strid mot dem ved Edre’i.
34. Da sa Herren til Moses: «Vær ikke redd for ham, for Jeg har overgitt ham i din hånd, sammen med hele folket hans og landet hans. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.»
35. Så slo de ham, hans sønner og hele folket hans, helt til det ikke var noen overlevende igjen etter ham. Og de tok landet hans i eie.