Fjerde Mosebok 22 BGO

1. Så dro Israels barn videre, og de slo leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.

2. Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.

3. Moab ble fylt av sterk frykt for folket, fordi de var mange, og Moab ble lammet av skrekk på grunn av Israels barn.

4. Så sa Moab til de eldste i Midjan: «Denne flokken kommer til å fortære alt rundt oss, slik som en okse snaubeiter gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var konge over moabittene på den tiden.

5. Da sendte han budbærere til Bileam, Beors sønn, i Petor, som er like ved Elven i landet til sønnene av hans folk. Han kalte ham til seg og sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate, og de slår seg ned ved siden av meg.

6. Nå ber jeg deg om å komme og forbanne dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og fordrive dem fra landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»

7. Så dro de eldste i Moab og de eldste i Midjan av sted med spåmannslønn i hånden. De kom til Bileam og talte Balaks ord til ham.

8. Han sa til dem: «Bli her natten over, så vil jeg komme tilbake med svar til dere, alt etter hva Herren taler til meg.» Så ble Moabs ledere hos Bileam.

9. Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene som er hos deg?»

10. Da sa Bileam til Gud: «Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dem til meg for å si:

11. ‘Se, et folk er kommet ut fra Egypt, og de dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg! Kanskje jeg da vil klare å nedkjempe dem og fordrive dem.’»

12. Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»

13. Så sto Bileam opp neste morgen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til deres land, for Herren har nektet å la meg dra med dere.»

14. Moabs ledere brøt opp og kom til Balak og sa: «Bileam nektet å dra med oss.»

15. Da sendte Balak noen ledere av sted enda en gang, flere og mer framstående enn de første.

16. De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, Sippors sønn: ‘La ikke noe hindre deg fra å komme til meg!

17. For sannelig skal jeg vise deg stor ære, og jeg vil gjøre alt det du sier til meg. Så kom nå og forbann dette folket for meg!’»

18. Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: «Selv om Balak hadde gitt meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gått utenom ordet fra Herren min Gud; jeg kan ikke gjøre verken mer eller mindre.

19. Derfor skal også dere bli her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil tale til meg.»

20. Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene kommer og kaller på deg, skal du stå opp og dra med dem. Men du skal bare gjøre etter ordet Jeg taler til deg.»

21. Så sto Bileam opp om morgenen og salte eselet sitt. Så dro han av sted med Moabs ledere.

22. Da ble Guds vrede opptent fordi han dro, og Herrens Engel stilte seg på veien som hans motstander. Han kom ridende på eselet sitt, og hadde to tjenere med seg.

23. Da fikk eselet øye på Herrens Engel, som sto på veien med sitt dragne sverd i hånden, og da tok eselet av fra veien og gikk ut på marken. Da slo Bileam eselet for å få det tilbake på veien.

24. Så stilte Herrens Engel seg på en smal sti, inneklemt mellom vingårdene, med et gjerde på den ene siden og et gjerde på den andre siden.

25. Da eselet så Herrens Engel, presset hun seg mot muren og klemte foten til Bileam mot muren. Da slo han henne igjen.

26. Enda en gang gikk Herrens Engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å ta av verken til høyre eller til venstre.

27. Da eselet fikk øye på Herrens Engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med staven.

28. Da åpnet Herren munnen på eselet, og hun sa til Bileam: «Hva er det jeg har gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»

29. Bileam sa til eselet: «Fordi du har holdt meg for narr. Jeg skulle ønske jeg hadde et sverd i hånden; da skulle jeg drept deg!»

30. Så sa eselet til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre dette mot deg?» Og han sa: «Nei.»

31. Da åpnet Herren øynene til Bileam, og han så Herrens Engel som sto på veien med sitt dragne sverd i hånden. Og han bøyde seg og falt ned med ansiktet mot jorden.

32. Herrens Engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, Jeg har dratt ut for å stå deg imot, for dette er en vei som er imot meg.

33. Eselet så Meg og vek bort fra Mitt ansikt disse tre gangene. Hvis hun ikke hadde veket bort fra Mitt ansikt, hadde Jeg sannelig drept deg nå og latt henne leve.»

34. Bileam sa til Herrens Engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at Du sto imot meg på veien. Derfor vil jeg vende tilbake, hvis dette er galt i Dine øyne.»

35. Da sa Herrens Engel til Bileam: «Gå med mennene, men du skal bare tale de ordene Jeg sier til deg.» Så dro Bileam videre sammen med Balaks ledere.

36. Da Balak hørte at Bileam var på vei tilbake, dro han ut for å møte ham ved byen Moab, som ligger på grensen ved Arnon, i utkanten av det landområdet.

37. Balak sa til Bileam: «Var det ikke alvorlig da jeg sendte bud på deg og kalte deg hit til meg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg virkelig ikke i stand til å vise deg nok ære?»

38. Bileam sa til Balak: «Se, jeg har kommet til deg. Men kan vel jeg si noe? De ordene som Gud legger i min munn, det må jeg tale.»

39. Så dro Bileam av sted sammen med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

40. Da ofret Balak storfe og småfe, og han sendte det til Bileam og de lederne som var sammen med ham.

41. Neste dag skjedde det at Balak tok med seg Bileam opp til Ba’alshaugene. Derfra kunne han se hvor vidt folket strakte seg.