Fjerde Mosebok 22 N11BM

1. Israel brøt opp. Så slo de leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.

2. Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,

3. og i Moab steg frykten for dette folket som var så tallrikt. De var redde for å møte Israel.

4. Moab sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne bølingen til å beite ned alt som er rundt oss her, akkurat som når oksene beiter gresset snaut ute på jordene.» På den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge i Moab.

5. Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor, som ligger ved elven i landet der folket hans bodde. De skulle be ham komme, og si: «Se, et folk har dratt ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker, og de har slått seg ned rett imot meg.

6. Nå må du komme og forbanne dette folket! De er for mange for meg. Da kan jeg kanskje slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»

7. De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted, og de hadde spåmannslønn med seg. Da de kom til Bileam, bar de fram budskapet fra Balak.

8. Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg si dere hva Herren har sagt til meg.» Så ble Moabs høvdinger hos Bileam.

9. Gud kom til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene du har hos deg?»

10. Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt bud til meg:

11. Se dette folket som er gått ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker. Du må komme og forbanne dem for meg! Da kan jeg kanskje kjempe mot dem og drive dem ut.»

12. Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»

13. Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres! Herren gir meg ikke lov til å følge med dere.»

14. Moabs høvdinger dro av sted. De kom til Balak og sa: «Bileam ville ikke bli med oss.»

15. Da sendte Balak andre høvdinger, flere og av høyere rang enn de første.

16. De kom til Bileam og sa: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg!

17. For jeg skal vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg!»

18. Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gå imot det Herren min Gud sier, verken i stort eller smått.

19. Nå ber jeg om at også dere må bli her natten over, så får jeg vite hva mer det er Herren vil si meg.»

20. Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Er disse mennene kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg.»

21. Om morgenen sto Bileam opp, salte eselhoppen sin og dro av sted sammen med Moabs høvdinger.

22. Da flammet Guds vrede opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg foran ham på veien som en motstander. Selv kom han ridende på eselet sitt sammen med de to tjenerne sine.

23. Da fikk eselet øye på Herrens engel som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.

24. Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vinmarkene. Det var steingjerde på begge sider.

25. Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte foten til Bileam mot steinene. Da slo han det en gang til.

26. Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike unna, verken til høyre eller venstre.

27. Da eselet fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Raseriet flammet opp i Bileam, og han slo eselet med kjeppen sin.

28. Da lot Herren eselet få munn og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg? Nå er det tredje gangen du slår meg.»

29. Bileam svarte eselet: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg nå!»

30. Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du alltid har ridd på, helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei», svarte han.

31. Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel som sto på veien med løftet sverd i hånden. Straks bøyde han seg og falt ned med ansiktet mot jorden.

32. Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd.

33. Eselet så meg og har veket av for meg alle de tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.»

34. Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake.»

35. Herrens engel sa til Bileam: «Følg med disse mennene! Men du må ikke si noe annet enn det jeg byr deg.» Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.

36. Da Balak fikk høre at Bileam kom, dro han ut for å møte ham i Ir-Moab, som ligger ved Arnon, i utkanten av landet.

37. Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud etter deg gang på gang? Hvorfor kom du ikke? Skulle ikke jeg kunne vise deg ære?»

38. Bileam svarte: «Se, nå er jeg kommet til deg. Og nå, kan jeg si hva som helst? De ordene som Gud legger i munnen på meg, de må jeg tale.»

39. Så fulgte Bileam med kong Balak, og de kom til Kirjat-Husot.

40. Balak slaktet storfe og småfe og sendte til Bileam og høvdingene som var med ham.

41. Da det ble morgen, tok Balak med seg Bileam og førte ham opp til Bamot Baal. Derfra kunne han se den ytterste delen av folkemengden.