Fjerde Mosebok 31 BGO
1. Herren talte til Moses og sa:
2. «Ta hevn over midjanittene for Israels barn! Etter det skal du forenes med ditt folk.»
3. Så talte Moses til folket og sa: «Noen av dere skal væpne seg til krig. Så skal de gå ut imot midjanittene for å ta Herrens hevn over Midjan.
4. Tusen fra hver stamme av alle Israels stammer skal dere sende ut i krigen.»
5. Fra hver av Israels avdelinger ble det så tatt ut 1000 fra hver stamme, 12 000 væpnet til krig.
6. Disse sendte Moses ut i krigen, 1000 fra hver stamme. Han sendte dem ut i krigen sammen med Pinhas, presten Elasars sønn. Han hadde de hellige redskapene og signaltrompetene med seg i hånden.
7. De kjempet mot midjanittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle av hankjønn.
8. Sammen med de andre som ble drept, drepte de også kongene i Midjan: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan. Bileam, Beors sønn, drepte de også med sverdet.
9. Israels barn tok kvinnene i Midjan til fange, sammen med alle småbarna deres, og de tok hele buskapen, alt småfeet deres og alt de eide, som bytte.
10. Alle byene der de bodde, og alle teltleirene deres brente de opp med ild.
Tilbake fra krigen11. De tok med seg alt byttet og alt hærfanget, både mennesker og dyr.
12. Så kom de med fangene, hærfanget og byttet til Moses, til presten Elasar og menigheten av Israels barn, til leiren på Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko.
13. Moses, presten Elasar og alle høvdingene for menigheten gikk ut for å møte dem utenfor leiren.
14. Men Moses ble rasende på befalingsmennene for hæren, på førerne for 1000 og førerne for 100, som hadde kommet fra slaget i striden.
15. Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene være i live?
16. Se, etter råd fra Bileam var det jo disse kvinnene som fikk Israels barn til å gå bort fra Herren ved det som skjedde på grunn av Peor, og det kom pest over Herrens menighet.
17. Derfor skal dere nå drepe alt av hankjønn blant de små, og dere skal drepe hver kvinne som har hatt samliv med noen mann og ligget med ham.
18. Men alle de unge pikene som ikke har hatt samliv med noen mann og ligget med ham, skal dere la leve hos dere.
19. Selv skal dere være utenfor leiren i sju dager. Hver den som har drept noen, og hver den som har rørt ved noen som er drept, skal rense seg på den tredje dagen og på den sjuende dagen. Det gjelder både dere selv og fangene deres.
20. Dere skal rense hvert klesplagg, alt av lær, alt som er vevd av geitehår, og alt som er lagd av tre.»
21. Da sa presten Elasar til hærmennene som hadde gått ut i slaget: «Dette er en forskrift i loven som Herren har befalt Moses:
22. Bare gullet, sølvet, bronsen, jernet, tinnet og blyet,
23. alt som kan tåle ild, skal dere la gå gjennom ilden, og det skal bli rent. Det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal dere la gå gjennom vann.
Deling av byttet24. På den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres og bli rene, og etter det kan dere komme inn i leiren.»
25. Herren talte til Moses og sa:
26. «Du og presten Elasar, sammen med overhodene for fedrene i menigheten, skal ta opptelling av byttet som ble tatt, både av mennesker og dyr.
27. Du skal dele byttet i to deler, mellom de stridende som dro ut i slaget, og hele menigheten.
28. Fra stridsmennene som dro ut i slaget, skal du sette til side en skatt til Herren: ett liv av hver 500 mennesker, storfe, esler og småfe.
29. Ta dette fra stridsmennenes halvpart og gi det til presten Elasar som en gave til Herren.
30. Fra halvparten til Israels barn skal du ta ett liv av hver 50, både fra mennesker, storfe, esler og småfe, altså fra hele buskapen. Du skal gi det alt til levittene som har ansvar for Herrens tabernakel.»
31. Så gjorde Moses og presten Elasar som Herren hadde befalt Moses.
32. Alt byttet som var igjen av hærfanget, som hærstyrken hadde tatt, var 675 000 sauer,
33. 72 000 storfe,
34. 61 000 esler
35. og 32 000 mennesker i alt, kvinner som ikke hadde kjent noen mann og ligget med ham.
36. Den halvparten, den delen som tilfalt dem som hadde gått ut i krigen, var 337 500 sauer.
37. Skatten Herren skulle ha av sauene, var 675.
38. Storfeet var 36 000 i antall, og av dem var skatten til Herren 72.
39. Eslene var 30 500 i antall, og av dem var skatten til Herren 61.
40. Menneskene var 16 000 i antall, og av dem var skatten til Herren 32 mennesker.
41. Skatten som var gaven til Herren, ga Moses til presten Elasar, slik Herren hadde befalt Moses.
42. Den halvparten som tilfalt Israels barn, den som Moses hadde skilt ut fra mennene som hadde gått i krigen,
43. den halvparten som tilfalt menigheten, var 337 500 sauer,
44. 36 000 storfe,
45. 30 500 esler
46. og 16 000 mennesker.
47. Fra denne halvparten som tilfalt Israels barn, tok Moses ett liv for hver 50, både fra mennesker og dyr, og ga dem til levittene som hadde ansvar for Herrens tabernakel, slik Herren hadde befalt Moses.
48. Da kom befalingsmennene over 1000 i hæren, førerne over 1000 og førerne over 100 fram til Moses.
49. De sa til Moses: «Dine tjenere har tatt opptelling over de stridsmennene som er under vår kommando, og det mangler ikke en eneste mann av oss.
50. Derfor har vi kommet fram med en offergave til Herren, det hver mann fant av gullsmykker: armringer, armbånd, signetringer, øreringer og halskjeder. Dette skal være til soning for våre sjeler for Herrens ansikt.»
51. Så tok Moses og presten Elasar imot gullet fra dem, alle de kunstferdig utførte smykkene.
52. Hele gaven av gull som de satte til side for Herren, fra førerne for 1000 og førerne for 100, var 16 750 sjekel.
53. Men hærmennene hadde tatt bytte, hver mann til seg selv.
54. Moses og presten Elasar tok imot gullet fra førerne for 1000 og for 100, og de førte det inn i Åpenbaringsteltet, som en påminnelse om Israels barn framfor Herrens ansikt.