Fjerde Mosebok 32 BGO

1. Rubens barn og Gads barn hadde en meget stor buskap. Da de så at Jaserlandet og Gileadlandet var et velegnet sted å ha buskap,

2. kom Gads barn og Rubens barn og talte med Moses, presten Elasar og alle høvdingene for menigheten. De sa:

3. «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, El’ale, Sebam, Nebo og Beon,

4. landet som Herren har slått foran Israels menighet, det er et land som er velegnet for buskap, og dine tjenere har buskap.»

5. Derfor sa de: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, så la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan!»

6. Moses sa til Gads barn og til Rubens barn: «Skal deres brødre gå ut i striden mens dere blir igjen her?

7. Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barns hjerter, så de ikke drar over og inn i det landet som Herren har gitt dem?

8. Det var dette deres fedre gjorde da jeg sendte dem ut fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

9. For da de dro opp til Esjkoldalen og så på landet, tok de motet fra Israels barns hjerter, så de ikke dro inn i landet som Herren hadde gitt dem.

10. Den dagen ble Herren rasende, og Han sverget og sa:

11. ‘Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra 20 år og over, skal få se det landet Jeg tilsverget Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt Meg helt og fullt,

12. bortsett fra Kaleb, kenisitten Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. For de har fulgt Herren helt og fullt.’

13. Slik ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han lot dem flakke omkring i ørkenen i 40 år, helt til hele den slekten som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.

14. Og se! Dere har stilt dere i deres fedres sted, avkom av syndige menn, så dere får Herrens brennende vrede mot Israel til å bli enda større.

15. For hvis dere vender dere bort fra å følge Ham, skal Han enda en gang la dem bli værende i ørkenen, og da fører dere ødeleggelse over hele dette folket.»

16. Da gikk de bort til ham og sa: «Vi vil gjerne bygge kveer til buskapen vår her, og byer til våre barn.

17. Men selv vil vi være bevæpnet og skynde oss å dra over foran Israels barn, helt til vi har ført dem til deres sted. Men våre barn skal bo i de befestede byene, borte fra dem som bor i landet.

18. Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før hver eneste en av Israels barn har fått sin arv.

19. For vi vil ikke ha noen arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre bortover, for vår arv har tilfalt oss her på østsiden av Jordan.»

20. Da sa Moses til dem: «Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere til strid for Herrens ansikt,

21. og alle deres væpnede menn går over Jordan for Herrens ansikt, helt til Han har drevet sine fiender bort fra sitt ansikt,

22. og landet blir underlagt Herren, da kan dere vende tilbake etterpå og være uten skyld både for Herren og for Israel. Og dette landet skal være deres eiendom for Herrens ansikt.

23. Men hvis dere ikke gjør dette, se, da har dere syndet mot Herren. Og dere skal vite at deres synd skal ramme dere.

24. Bygg da byer for deres barn og kveer for sauene deres, og gjør det som har gått ut av deres munn.»

25. Gads barn og Rubens barn talte til Moses og sa: «Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler.

26. Våre barn, våre koner, småfeet og storfeet og hele buskapen vår skal bli værende der i Gileads byer.

27. Men dine tjenere skal dra over for Herrens ansikt til striden, hver mann væpnet til krig, slik min herre sier.»

28. Så ga Moses befaling om dem til presten Elasar, til Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrene til Israels barns stammer.

29. Moses sa til dem: «Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan sammen med dere, og hver mann er væpnet til strid for Herrens ansikt, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gilead landet til eiendom.

30. Men hvis de ikke drar væpnet over sammen med dere, da skal de få sine eiendommer blant dere i Kanaans land.»

31. Da svarte Gads barn og Rubens barn og sa: «Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

32. Vi vil dra væpnet over for Herrens ansikt inn i Kanaans land, men den arven som skal være vår eiendom, skal være på denne siden av Jordan.»

33. Så ga Moses dette til Gads barn, Rubens barn og halvparten av stammen til Manasse, Josefs sønn: riket til amorittenes konge, Sihon, sammen med riket til Og, Basans konge, hele landet med byene som var innenfor grensene og byene omkring i landet.

34. Gads barn bygde opp Dibon, Atarot og Aroer,

35. Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,

36. Bet-Nimra og Bet-Haran, de befestede byene og sauekveene.

37. Rubens barn bygde opp Hesjbon, El’ale og Kirjatajim,

38. Nebo og Ba’al-Meon navnene deres ble forandret – og Sibma. De kalte byene de bygde opp igjen, med andre navn.

39. Barna til Makir, Manasses sønn, dro til Gilead og inntok det. De fordrev amorittene som var der.

40. Så ga Moses Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der.

41. Også Ja’ir, Manasses sønn, dro av sted og inntok teltbyene der, og han kalte dem Ja’irs teltbyer.

42. Så dro Nobah av sted og inntok Kenat og landsbyene der, og han kalte det Nobah etter sitt eget navn.