Fjerde Mosebok 32 NB

1. Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en stor mengde. Og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

2. kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

3. Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesjbon og El’ale og Sebam og Nebo og Beon,

4. det landet som Herren har vunnet for Israels folk, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har mye fe.

5. Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øyne, så la dine tjenere få dette landet til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

6. Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal deres brødre dra i krigen, og dere bli her?

7. Hvorfor vil dere vende Israels barns hjerter bort, så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem?

8. Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

9. Da de var dratt opp til Esjkol-dalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hjerter bort, så de ikke ville gå inn i det landet Herren hadde gitt dem.

10. Den dagen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

11. Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob. For de har ikke fulgt meg som de skulle -

12. ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn. For de har fulgt Herren trofast.

13. Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem flakke omkring i ørkenen i førti år, til hele den slekten var utdødd som hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

14. Og nå trer dere i deres fedres spor, etterkommere av syndige menn, for enda mer å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

15. For dersom dere vender dere bort og ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli enda lenger i ørkenen, og dere vil føre ulykke over hele folket.

16. Da gikk de fram til ham og sa: Vi vil bare bygge innhegninger her for feet og byer for våre kvinner og barn.

17. Men selv vil vi skynde oss og dra fram foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal. Men våre kvinner og barn skal bli i befestede byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

18. Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv.

19. For vi vil ikke ta arv med dem på den andre siden av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne siden, østafor Jordan.

20. Da sa Moses til dem: Dersom dere gjør dette, så dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen,

21. og alle deres væpnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øyne,

22. og dere ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal dere være uten skyld både for Herren og for Israel. Og dere skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

23. Men dersom dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren, og dere skal vite at deres synd skal finne dere.

24. Bygg dere da byer for deres kvinner og barn, og innhegninger for småfeet. Og gjør som dere har lovt!

25. Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som du, herre, har befalt.

26. Våre barn, våre koner, vårt fe og alle våre husdyr skal bli her i Gileads byer.

27. Men dine tjenere, så mange av oss som er væpnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, slik som du, herre, sier.

28. Og Moses ga befaling om dem til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for familiene i Israels barns stammer.

29. Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væpnet, drar med dere over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og dere legger landet under dere, da skal dere gi dem Gileads land til eiendom.

30. Men dersom de ikke drar væpnet over med dere, da skal de få sin eiendom i Kana’ans land, sammen med dere andre.

31. Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre.

32. Vi vil dra væpnet over til Kana’ans land for Herrens åsyn. Men vår arvelodd skal være på denne siden av Jordan.

33. Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme, få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid. De fikk hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

34. Gads barn bygde opp igjen Dibon og Atarot og Aroer

35. og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

36. og Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for feet.

37. Rubens barn bygde opp igjen Hesjbon og El’ale og Kirjatajim

38. og Nebo og Ba’al-Meon - navnene ble forandret - og Sibma. De satte navn på de byene som de hadde bygd opp igjen.

39. Og Makirs, Manasses sønns barn dro til Gilead og inntok det, og de drev bort de amorittene som bodde der.

40. Moses ga Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

41. Og Ja’ir, Manasses sønn, dro av sted og inntok deres teltbyer. Og han kalte dem Ja’irs teltbyer.

42. Nobah dro av sted og inntok Kenat med tilhørende småbyer. Og han kalte det Nobah etter sitt eget navn.