Fjerde Mosebok 35 BGO

1. Herren talte til Moses på Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko, og sa:

2. «Befal Israels barn at de skal gi levittene byer å bo i av den arven de har fått til eiendom. Dere skal også gi levittene fellesareal rundt byene.

3. De skal ha byene til å bo i. Fellesarealet deres skal være for kveget, buskapen og for alle dyrene deres.

4. Fellesarealet rundt byene, som dere skal gi til levittene, skal strekke seg fra bymuren og 1000 alen utover hele veien rundt.

5. Utenfor byen skal dere måle 2000 alen på østsiden, 2000 alen på sørsiden, 2000 alen på vestsiden og 2000 alen på nordsiden. Byen skal ligge i midten. Dette skal tilhøre dem som fellesareal for byene.

6. Blant de byene dere skal gi til levittene, skal du utpeke seks tilfluktsbyer, dit en drapsmann skal kunne flykte. I tillegg til disse skal dere gi 42 byer til.

7. Alle byene dere skal gi til levittene, skal være 48. Sammen med dem skal dere gi fellesarealet som hører til.

8. Byene dere skal gi, skal være fra eiendommen til Israels barn. Fra en stor stamme skal dere gi mange, fra en mindre skal dere gi få. Hver av dem skal gi noen av byene sine til levittene ut fra hvor stor arv hver har fått.»

9. Så talte Herren til Moses og sa:

10. «Tal til Israels barn og si til dem: Når dere har gått over Jordan og inn i Kanaans land,

11. da skal dere peke ut de byene som skal være tilfluktsbyer for dere, slik at en drapsmann som farer vill og dreper et menneske, kan flykte dit.

12. Disse skal være tilfluktsbyene deres fra blodhevneren, så drapsmannen ikke skal bli drept før han har blitt stilt for retten foran menigheten.

13. Av de byene dere gir, skal seks være tilfluktsbyer for dere.

14. Dere skal gi tre byer på denne siden av Jordan, og dere skal gi tre byer i Kanaans land, som skal være tilfluktsbyer.

15. Disse seks byene skal være en tilflukt både for Israels barn, for den fremmede, og for den som bor som gjest blant dem, så den som farer vill og slår et menneske i hjel, kan flykte dit.

16. Men hvis noen slår en annen med et redskap av jern så han dør, er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

17. Hvis noen slår en annen med en stein i hånden, en stein stor nok til å drepe med, så den andre dør, da er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

18. Eller om noen slår en annen med et redskap av tre, sterkt nok til å drepe med, så den andre dør, da er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

19. Blodhevneren selv kan drepe morderen. Når han treffer ham, kan han drepe ham.

20. Hvis noen dytter til en annen på grunn av hat eller han ligger på lur og kaster noe på ham så han dør,

21. eller han slår ham med neven på grunn av fiendskap så han dør, da skal den som slo ham, sannelig dø. Han er en morder. Blodhevneren kan drepe morderen når han treffer ham.

22. Men dersom noen plutselig dytter til en annen uten at det er av fiendskap, eller kaster noe på en annen uten å ligge på lur,

23. eller bruker en stein som er stor nok til å drepe en mann, og den faller på ham uten at han ser ham på forhånd, så han dør, men uten at han var hans fiende eller søkte å skade ham,

24. da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren ut fra disse rettsreglene.

25. Så skal menigheten utfri drapsmannen fra blodhevnerens hånd, og menigheten skal sende ham tilbake til den tilfluktsbyen han hadde flyktet til. Der skal han bli til øverstepresten som var salvet med hellig olje, er død.

26. Men dersom drapsmannen noen gang skulle komme utenfor grensene til tilfluktsbyen som han har flyktet til,

27. og blodhevneren finner ham utenfor grensene til tilfluktsbyen, og blodhevneren dreper drapsmannen, da får han ikke blodskyld.

28. For han skulle ha blitt i tilfluktsbyen helt til øverstepresten var død. Men etter øversteprestens død kan drapsmannen vende tilbake til jorden som er hans eiendom.

29. Dette skal være en rettsgyldig lov for dere i alle slekter etter dere, overalt hvor dere bor.

30. Den som slår et menneske i hjel, er en morder og skal drepes på flere vitners ord. Men ett vitne er ikke vitneutsagn nok til at et menneske kan dømmes til døden.

31. Men dere skal ikke ta imot løsepenger for livet til en morder som er skyldig til døden; han skal sannelig dø.

32. Dere skal heller ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til tilfluktsbyen sin, så han kan vende tilbake og bo i landet før presten er død.

33. Dere skal ikke vanhellige landet der dere bor. For blod vanhelliger landet, og det kan ikke gjøres soning for landet, for blodet som er utøst der, uten ved blodet av den som utøste det.

34. Landet der dere bor, skal du ikke gjøre urent, der Jeg bor i dets midte. For Jeg, Herren, bor midt iblant Israels barn.»