Fjerde Mosebok 9 BGO

1. Herren talte til Moses i Sinaiørkenen, i den første måneden i det andre året etter at de hadde kommet ut fra landet Egypt, og Han sa:

2. «La Israels barn holde påsken på den fastsatte tiden.

3. På den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstundene, skal dere holde påske til fastsatt tid. Etter alle lovene og forskriftene for den skal dere holde den.»

4. Så sa Moses til Israels barn at de skulle holde påsken.

5. Og de holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden, mellom de to aftenstundene, i Sinaiørkenen. Etter alt det Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn.

6. Det var noen menn som hadde gjort seg urene ved et lik av et menneske, så de ikke kunne holde påsken på den dagen. Samme dag kom de fram for Moses og Aron.

7. Disse mennene sa til ham: «Vi har blitt urene ved et lik av et menneske. Hvorfor skal vi hindres i å komme fram med offergaven til Herren til den fastsatte tiden som gjelder blant Israels barn?»

8. Moses sa til dem: «Stå stille, så jeg kan få høre hva Herren befaler om dere.»

9. Så talte Herren til Moses og sa:

10. «Tal til Israels barn og si: Hvis noen av dere eller deres etterkommere er blitt urene på grunn av et lik, eller er langt borte på en reise, kan han likevel holde Herrens påske.

11. På den fjortende dagen i den andre måneden, mellom de to aftenstundene, kan de holde den. Med usyret brød og bitre urter skal de spise det.

12. De skal ikke la noe bli igjen til morgenen, og ikke noe bein på det skal de bryte. Etter alle lovene for påsken skal de holde den.

13. Men den mann som er ren og ikke er på reise, og som likevel forsømmer å holde påsken, den sjel skal utryddes fra sitt folk, for han kom ikke fram med offergaven til Herren til fastsatt tid. Den mannen skal bære sin synd.

14. Hvis en fremmed bor iblant dere og vil holde Herrens påske, må han gjøre det etter lovene og forskriftene for påsken. Én lov skal gjelde for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet.»

15. På den dagen da tabernakelet ble reist, dekket skyen tabernakelet, Vitnesbyrdets telt. Fra kvelden til morgenen var det likesom et ildskjær som viste seg over tabernakelet.

16. Slik var det alltid. Skyen dekket over det, og ildskjæret viste seg om natten.

17. Hver gang skyen ble løftet opp fra tabernakelet, brøt Israels barn opp. På det stedet hvor skyen senket seg, der slo Israels barn leir.

18. På Herrens befaling brøt Israels barn opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernakelet, holdt de seg i leiren.

19. Selv når skyen drøyde og holdt seg over tabernakelet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling, og de brøt ikke opp.

20. Slik gikk det. Når skyen bare var over tabernakelet noen få dager, ble de i leiren etter Herrens befaling. Og etter Herrens befaling brøt de opp.

21. Når skyen bare ble fra kvelden til morgenen, og skyen ble løftet opp om morgenen, da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten, brøt de opp når skyen ble løftet opp.

22. Enten det var to dager, en måned eller enda flere dager at skyen drøyde og ble liggende over tabernakelet, holdt Israels barn seg i leiren og brøt ikke opp. Men når den ble løftet opp, brøt de opp.

23. På Herrens befaling holdt de seg i leiren, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling, slik Herren hadde befalt ved Moses’ hånd.