Profeten Obadja 1 N78BM

1. Dette er Obadjas syner. Så sier Herren Gud om Edom: En tidende har vi hørt ¬fra Herren, et bud er sendt ut blant folkene: «Stå opp, la oss reise oss ¬til strid mot Edom!»

2. Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene, dypt foraktet skal du være.

3. Ditt hjertes hovmod ¬har narret deg, du som bor i fjellkløfter og har ditt tilhold i høydene, du som tenker med deg selv: Hvem kan styrte meg til jorden?

4. Om du bygger høyt som ørnen, ja, legger ditt rede ¬blant stjernene, så vil jeg styrte deg ned derfra, lyder ordet fra Herren.

5. Om det kom tyver til deg eller røvere om natten – å, hvor du blir herjet – ville de da stjele mer ¬enn de trengte? Om du hadde høstfolk ¬i din vingård, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake?

6. Å, hvor Esau er blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsporet!

7. Dine paktsfeller driver deg ¬like til grensen. Folk du hadde fred med, ¬har sviktet deg; de har fått overtaket på deg. De som spiste av ditt brød, har satt snarer for deg og sier: «Han har ingen forstand.»

8. Den dagen vil jeg sannelig utrydde de vise fra Edom og de kloke fra Esaus fjell, lyder ordet fra Herren.

9. Dine krigere, Teman, ¬skal lammes av redsel, hver eneste mann skal bli drept og ryddes bort fra Esaus fjell.

10. For ditt voldsverk mot Jakob, ¬din bror, skal du skjules av skam. Du skal utryddes for alltid.

11. Den dagen du holdt deg borte, den dagen fremmede røvet ¬hans gods, da utlendinger gikk inn ¬i hans port og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

12. Du skulle ikke ha sett med fryd på din bror ¬da ulykken rammet ham, ikke gledet deg over judeerne den dagen de gikk til grunne, og ikke brukt så store ord den tid de var i nød.

13. Du skulle ikke ha trengt inn i porten til mitt folk ¬på ulykkesdagen. Du skulle slett ikke ha ¬gledet deg over det de led ¬på ulykkesdagen, og ikke strakt hånden ut for å ta deres rikdom ¬på ulykkesdagen.

14. Du skulle ikke ha stått ¬ved veiskillene og hogd ned dem ¬som prøvde å komme unna, og ikke utlevert dem ¬som slapp fra det den dagen folket var i nød.

15. For Herrens dag er nær over alle folkeslagene; som du har gjort, ¬skal det gjøres med deg. Gjengjeldelsen kommer ¬over ditt hode.

16. Som dere drakk ¬på mitt hellige fjell, skal alle folkene stadig drikke. De skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri ¬hadde vært til.

17. Men de som har sluppet unna, skal holde til på Sion-fjellet, og det skal være en helligdom. Jakobs ætt skal ta sin eiendom tilbake.

18. Jakobs ætt skal bli en ild og Josefs ætt en flamme. Men Esaus ætt skal bli til halm, som settes i brann og fortæres. Av Esaus ætt blir ingen tilbake. Herren har talt.

19. De som bor i Negev, skal innta Esaus fjell; og de som bor i Sjefela, skal ta Filisterlandet. De skal erobre Efraim-bygdene og Samaria-bygdene, og Benjamin skal ta Gilead.

20. De bortførte av israelittenes hær skal innta kanaaneernes land helt til Sarepta, og de landflyktige fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal innta byene i Negev.

21. De som er reddet, skal stige opp på Sion-fjellet og holde dom over Esaus fjell-land. Og riket skal høre Herren til.