Filemonbrevet 1 N78BM
1. Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære medarbeider Filemon,
2. vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippus og menigheten som samles i ditt hus.
Filemons tro og kjærlighet3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
4. Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner.
5. For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus.
6. Sammen med dem eier du troen, og det er min bønn at den må være virksom og gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus.
Filemon og Onesimus7. Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket.
8. I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,
9. men i kjærlighetens navn vil jeg heller rette en bønn til deg. Som gammel mann og nå også som Kristi Jesu fange vil jeg, Paulus,
10. be deg for Onesimus, den sønn jeg har fått her i mitt fangenskap.
11. En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12. Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13. Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han i ditt sted kunne ha vært meg til hjelp, når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14. Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør, ikke skal være gjort av tvang, men av fri vilje.
15. Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
16. ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren.
17. Så sant du ser på meg som din bror i troen, så ta imot ham som meg selv.
18. Har han gjort deg urett, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning!
19. Dette skriver jeg, Paulus, med min egen hånd: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.
20. Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør meg i Kristus lettet og glad.
21. Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om.
22. Og én ting til: Vær også forberedt på å ta imot meg som din gjest. For jeg håper at dere gjennom forbønn skal få meg tilbake igjen.
23. Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser dere,
24. likeså Markus, Aristark, Demas og Lukas, mine medarbeidere.
25. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!