Filipperbrevet 1 BGO

1. Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere:

2. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

3. Jeg takker min Gud hver gang jeg blir minnet om dere,

4. og alltid, i all min bønn, ber jeg for dere alle med glede.

5. Jeg takker for det samfunn vi har i tjenesten for evangeliet, fra den første dag og helt til nå.

6. Jeg er helt overbevist om dette, at Han som har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

7. Det er da også rett av meg å tenke slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte, ettersom dere alle deler fellesskapet i nåden med meg, både når jeg bærer mine lenker og under forsvar og stadfestelse av evangeliet.

8. For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.

9. Og dette ber jeg om, at kjærligheten deres stadig må bli rikere på innsikt og dømmekraft.

10. På den måten kan dere dømme om smått og stort, så dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,

11. og være fylt av rettferdighets frukter som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

12. Men jeg vil dere skal vite, søsken, at det som hendte meg, har heller vist seg å være til fremme for evangeliet,

13. for det er nå blitt tydelig for hele slottsvakten og alle de andre, at det er på grunn av Kristus jeg er i lenker.

14. De fleste av søsknene i Herren er blitt så fortrolige med lenkene mine at de nå er mye mer frimodige til å tale Ordet uten frykt.

15. Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre ut fra god vilje.

16. De førstnevnte forkynner Kristus ut fra egennytte, ikke med et oppriktig sinn, og slik mener de å gi meg flere trengsler i tillegg til mine lenker.

17. Men de sistnevnte gjør det ut fra kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare evangeliet.

18. Hva så? Bare Kristus i alle fall blir forkynt, enten det er med baktanke eller i sannhet, gleder jeg meg. Ja, jeg vil fortsette å glede meg.

19. For jeg vet at alt dette skal føre til at jeg blir fridd ut ved deres bønn og ved den hjelp Jesu Kristi Ånd sørger for.

20. Slik er også min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men i all frimodighet, som alltid, skal Kristus også nå bli opphøyet ved min kropp, enten det skjer ved liv eller ved død.

21. For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

22. Men dersom det å leve i kroppen gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skal velge.

23. For jeg dras sterkt til begge deler. Jeg har et ønske om å bryte opp herfra og være med Kristus, som er det aller beste.

24. Men å bli værende her i kroppen er likevel mer nødvendig for dere.

25. Ettersom jeg er overbevist om dette, vet jeg at jeg skal leve og fortsette sammen med dere alle til deres framgang og glede i troen.

26. Slik er det for at deres ros for min skyld kan bli enda rikere i Jesus Kristus, når jeg igjen kommer til dere.

27. Men bare se til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, så enten jeg kommer og ser til dere eller er fraværende kan høre det om dere at dere står fast i én Ånd og at dere med én og samme sjel kjemper sammen for troen på evangeliet.

28. La dere ikke på noen måte skremme av deres motstandere. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere om frelse, og det fra Gud.

29. For det er gitt dere, på grunn av Kristus, ikke bare å tro på Ham, men også å lide for Hans skyld

30. og kjempe den samme kamp dere så jeg kjempet, og som dere nå hører jeg fremdeles kjemper.