Filipperbrevet 1 N11BM

1. Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:

2. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

3. Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,

4. og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.

5. For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet.

6. Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

7. Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden.

8. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.

9. Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft,

10. slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag,

11. fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.

12. Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet.

13. Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg bærer lenker.

14. På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren, så de enda modigere enn før våger å forkynne Ordet.

15. Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst, men andre forkynner Kristus av god vilje.

16. De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

17. De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære.

18. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for. Ja, jeg skal få mer å glede meg over!

19. For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg.

20. Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.

21. Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.

22. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge.

23. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.

24. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve.

25. Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.

26. Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.

27. Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet

28. og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne. Dette er et tegn fra Gud, et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere.

29. For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.

30. Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.