Salomos ordspråk 14 N78BM

1. Kvinners visdom ¬bygger huset, men dårskapen river det ned ¬med sine hender.

2. Den som ferdes rett, ¬har frykt for Herren, den som går krokveier, ¬ringeakter ham.

3. Dårens munn blir et ris ¬for hans hovmod, men for vismenn er leppene ¬et vern.

4. Når en ikke har okser, ¬er krybben tom, med sterke stuter ¬følger stor avling.

5. Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner ¬farer med løgn.

6. En spotter søker visdom, ¬men finner den ikke; for den som er klok, ¬er det lett å få kunnskap.

7. Hold deg borte ¬fra tåpelige menn, du finner ikke forstand ¬på deres lepper.

8. Det er den klokes visdom at han kjenner sin vei, og det er dårenes dumhet at de narrer seg selv.

9. Dårene spotter skyldofferet, men velvilje rår ¬blant rettsindige.

10. Hjertet kjenner sin egen kvide, og ingen annen er med det ¬i gleden.

11. De ugudeliges hus blir lagt øde, men det gror ¬i de rettsindiges telt.

12. Om mannen mener ¬at veien er rett, kan den likevel ende i døden.

13. Selv når en ler, kan hjertet lide, og gleden ender ofte med sorg.

14. Den frafalne får igjen ¬for sin ferd, og en god mann holder seg ¬borte fra ham.

15. En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.

16. Den vise frykter og skyr ¬det onde, dåren går på ¬og kjenner seg trygg.

17. Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting, den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt.

18. Dumhet blir troskyldige til del, men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.

19. De onde må bøye seg ¬for de gode, de ugudelige står ved de rettferdiges dører.

20. Selv av venner ¬blir den fattige hatet, men mange er de ¬som elsker den rike.

21. Synd gjør den som forakter ¬sin neste, sæl er den som har medynk ¬med de arme.

22. De som tenker ut ondt, ¬farer vill, de som har godt i sinne, møter miskunn og troskap.

23. Alt strev fører vinning med seg, men tomt snakk gir bare tap.

24. De vise blir kronet med rikdom, dårenes dumhet er og blir ¬dumhet.

25. Et troverdig vitne berger liv, men den som farer med løgn, ¬er en sviker.

26. Den som frykter Herren, ¬har et sikkert vern, det er en tilflukt for hans barn.

27. Frykt for Herren er en kilde ¬til liv, en hjelp til å unngå ¬dødens snarer.

28. En tallrik befolkning ¬er til heder for kongen, men mangel på folk ¬gjør at fyrsten faller.

29. Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.

30. Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap er som råttenskap ¬i ben.

31. Den som er hard mot en ¬stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ¬ærer Gud.

32. Den gudløse felles ¬av sin egen ondskap, i sin ærlighet finner ¬den rettferdige ly.

33. I klok manns hjerte ¬finner visdommen ro, og hos dårer gir den seg ¬til kjenne.

34. Rettferd løfter et folk, men synd er en skam ¬for folkene.

35. Kongen er velvillig mot ¬den kloke tjener, men harm på den ¬som gjør noe skammelig.