Salomos ordspråk 14 NB
1. Kvinnevisdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2. Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herren. Men den som går krokveier, forakter ham.
3. I dårens munn er et ris for hans hovmod, men de vises lepper er deres vern.
4. Der hvor det ingen okser er, der er krybben tom. Men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5. Trofast vitne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vitne.
6. Spotteren søker visdom, men finner den ikke. Men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7. Hold deg borte fra en dåraktig mann, for du vil ikke finne kunnskaps ord på hans lepper.
8. Den klokes visdom er at han kjenner sin vei, men det er dårers dårskap at de bedrar seg selv.
9. Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blant de oppriktige råder Guds velbehag.
10. Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed seg inn.
11. De ugudeliges hus skal ødelegges, men de oppriktiges telt skal blomstre.
12. Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier.
13. Selv under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14. Av sin ferd skal den frafalne bli mett, og en god mann holder seg borte fra ham.
15. Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.
16. Den vise frykter og holder seg borte fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17. Den bråsinte handler dåraktig, og en listig mann blir hatet.
18. De godtroende har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19. De onde må bøye seg for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20. Selv av sin venn blir den fattige hatet, men mange er de som elsker en rik.
21. Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som har medynk med arminger.
22. Skulle de ikke fare vill, de som tenker ut det som er ondt? Men de som tenker godt, møter miskunn og trofasthet.
23. Ethvert strevsomt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24. De vises rikdom er deres krone. Dårenes dårskap er og blir dårskap.
25. Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26. Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27. Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28. Mye folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29. Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30. Et fredfylt hjerte gir legemet liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31. Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen.
32. Den ugudelige kastes ned av sin egen ondskap, men den rettferdige er frimodig i døden.
33. I den forstandiges hjerte holder visdommen seg stille, men i dårenes indre gir den seg til kjenne.
34. Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære.
35. En klok tjener vinner kongens velvilje, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.