Salmenes bok 102 NB
1. Bønn av en elendig, når han tæres av lengsel og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2. Herre, hør min bønn og la mitt rop nå fram til deg!
3. Skjul ikke ditt åsyn for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg å svare meg den dagen jeg roper!
4. For mine dager er svunnet bort som i røk, mine ben brenner som ild.
5. Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.
6. Mens jeg sukker høylytt, er jeg blitt til bare skinn og ben.
7. Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder.
8. Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket.
9. Mine fiender spotter meg hele dagen. De som raser mot meg, sverger ved meg.
10. For jeg eter aske som brød og blander min drikk med tårer,
11. på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
12. Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress.
13. Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt.
14. Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet.
15. For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv.
16. Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.
17. For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet.
18. Han skal vende seg til de hjelpeløses bønn, han vil ikke forakte deres bønn.
19. Dette er skrevet for den kommende slekt. Det folk som skal bli skapt, skal prise Herren.
20. For han har skuet ned fra sin høye helligdom, fra himmelen ser han ned på jorden
21. for å høre fangens sukk, for å løse dødens barn,
22. for at de skal forkynne Herrens navn på Sion og hans pris i Jerusalem,
23. når de samler seg, folkeslag og kongeriker, for å tjene Herren.
24. Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
25. Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26. I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender.
27. De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut.
28. Men du er den samme, og dine år får ingen ende.
29. Dine tjeneres barn skal bo i ro, deres ætt skal bestå for ditt åsyn.