Salmenes bok 104 N78BM

1. Lov Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! I høyhet og herlighet ¬har du kledd deg,

2. lyset er kappen du hyller deg i. Du har spent himmelen ut ¬som en teltduk

3. og tømret din høysal ¬over vannet. Du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.

4. Vindene gjør du til sendebud, ild og luer til dine tjenere.

5. Du grunnla jorden ¬på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.

6. Havdypet dekket den ¬som en kappe, vannet stod over fjellene.

7. Men det flyktet for din trussel, måtte rømme for din tordenrøst.

8. Det steg over fjell ¬og sank ned i daler til stedet du hadde fastsatt ¬for det.

9. Du satte en grense ¬det ikke går over, det skal ikke dekke jorden mer.

10. Du lar kilder velle fram ¬i dalene, og bekker renner ¬mellom fjellene.

11. De gir vann til alle villdyr ¬i marken, der slokker villeslene sin tørst.

12. Der har himmelens fugler rede, de synger mellom grenene.

13. Du vanner fjellene ¬fra din høysal, og jorden fylles ¬med grøden du gir.

14. Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster ¬som de kan dyrke. Slik lar du brødet ¬komme fra jorden

15. og vinen ¬som gjør menneskene glade. Du lar ansiktene skinne av olje, og gir brød ¬som styrker mennesket.

16. Herrens trær ¬får slokke sin tørst, Libanons sedrer, ¬som han har plantet.

17. I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.

18. De høyeste fjell ¬er steinbukkens hjem, i bergskortene ¬finner grevlingen ly.

19. Du skapte månen ¬til å fastsette tider, og solen, som vet ¬når den skal gå ned.

20. Du sender mørket, ¬og natten kommer; da kryr de fram, ¬alle dyr i skogen.

21. Unge løver brøler etter bytte og krever at Gud ¬skal gi dem føde.

22. Så renner solen, ¬de lister seg vekk og legger seg rolig i sine huler.

23. Da går mennesket ¬til sin gjerning for å gjøre sitt arbeid ¬til det blir kveld.

24. Herre, hvor mange ¬dine gjerninger er! Og alle har du gjort ¬med visdom; jorden er full ¬av det du har skapt.

25. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder ¬som ingen kan telle, både av små og store dyr.

26. Der går skipene, ¬der er Leviatan, som du har skapt ¬til å leke seg i havet.

27. Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid.

28. Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver.

29. Skjuler du ditt ansikt, ¬gripes de av redsel; tar du livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen.

30. Du sender din Ånd, ¬og det skapes liv, du fornyer jordens overflate.

31. Måtte Herrens ære vare evig, og Herren glede seg ¬over sitt verk!

32. Når han ser på jorden, ¬skjelver den; når han rører ved fjellene, ¬ryker de.

33. Jeg vil synge for Herren ¬hele livet og prise min Gud ¬så lenge jeg er til.

34. Måtte Herren ta vel imot ¬mitt kvad, så jeg kan glede meg i ham.

35. La synderne forsvinne ¬fra jorden, la ingen gudløse finnes mer! Lov Herren, min sjel! Halleluja!