Salmenes bok 104 NB
1. Min sjel, lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud, høyhet og herlighet har du ikledd deg.
2. Han hyller seg i lys som i en kappe, han spenner himmelen ut som et telt.
3. Han tømrer i vannene sine høye saler. Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger.
4. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6. Du hadde dekket dem med dype vann som med en kappe, vannene sto over fjellene.
7. For din trussel flyktet de, for din tordenrøst for de hastig bort.
8. De steg opp til fjellene, de for ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
9. En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10. Han lar kilder velle fram i dalene, mellom fjellene flyter de fram.
11. De gir alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst.
12. Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom greinene.
13. Han vanner fjellene fra sine høye saler, av dine gjerningers frukt blir jorden mettet.
14. Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden.
15. Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16. Herrens trær blir rikelig vannet, Libanons sedrer som han har plantet.
17. I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.
18. De høye fjellene er for fjellgeitene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19. Han gjorde månen til å fastsette tidene. Solen kjenner sin nedgangstid.
20. Du sender mørke, og det blir natt. Da kommer de fram, alle dyrene i skogen.
21. Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde av Gud.
22. Solen går opp, da lister de seg vekk og legger seg ned i sine huler.
23. Mennesket går ut til sin gjerning, for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.
24. Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt.
25. Der er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
26. Der går skipene. Der er Leviatan, som du skapte til å leke seg der.
27. Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid.
28. Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode.
29. Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv.
30. Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31. Må Herrens ære vare ved til evig tid! Herren glede seg i sine gjerninger!
32. Han ser på jorden, og den bever. Han rører ved fjellene, og de ryker.
33. Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34. Måtte min tale være til behag for ham! Jeg vil glede meg i Herren!
35. Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!