Salmenes bok 105 N11BM
1. Pris Herren, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
2. Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!
3. Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
4. Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt!
5. Husk det underfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn,
6. du ætt av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut.
7. Han er Herren vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden.
8. Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd,
9. pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak.
10. Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel.
11. Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.»
12. Der var de en liten flokk, få og fremmede.
13. De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
14. Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
15. «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!»
16. Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker.
17. Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
18. De tvang føttene hans i lenker, jern ble lagt om halsen,
19. helt til det han sa, ble oppfylt og Herrens ord ga ham rett.
20. Kongen sendte bud og satte ham fri, han som hersket over folkene, slapp ham løs.
21. Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom.
22. Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje og gi hans eldste sin visdom.
23. Så kom Israel til Egypt, Jakob ble innflytter i Hams land.
24. Han gjorde folket sitt fruktbart, mer tallrikt enn fienden.
25. Han forandret deres sinn så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere.
26. Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt ut.
27. De gjorde hans under blant dem og tegn i Hams land.
28. Han sendte mørke, og det ble mørkt. Hadde de ikke trosset hans ord?
29. Han gjorde vannet til blod og drepte fisken.
30. Det krydde av frosk i landet, også i kongens egne rom.
31. Da han ga bud, kom det lus og insekter i hele landet.
32. Han gjorde regnet til hagl og sendte flammende ild i landet.
33. Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned, han knuste hvert tre i landet.
34. Da han ga bud, kom det gresshopper og sirisser uten tall.
35. De åt opp alt som vokste i landet, de åt opp grøden på marken.
36. Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av deres kraft.
37. Så førte han dem ut med sølv og gull, ingen i stammene hans snublet.
38. Det var glede i Egypt da de dro ut, landet var slått av redsel for dem.
39. Han bredte ut en sky til å dekke dem og en ild til å lyse om natten.
40. Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød.
41. Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram, det rant som en elv i det tørre landet.
42. For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
43. Han lot folket sitt dra ut med glede, sine utvalgte med jubelrop.
44. Han ga dem land som andre folk eide, de overtok det andre hadde strevd for,
45. så de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!