Salmenes bok 106 N11BM

1. Halleluja! Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.

2. Hvem kan nevne alle Herrens storverk, fortelle om det herlige han har gjort?

3. Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd.

4. Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse!

5. Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.

6. Vi har syndet slik våre fedre gjorde, vi har handlet ille og gjort urett.

7. Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under, de husket ikke din store miskunn. Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.

8. Men han frelste dem for sitt navns skyld for at de skulle kjenne hans kraft.

9. Han truet Sivsjøen, og den tørket inn, han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.

10. Han frelste dem fra hatets hånd, fra fiendehånd fridde han dem.

11. Motstanderne ble dekket av vannet, ingen kom fra det med livet.

12. Da stolte de på hans ord og sang lovsang for ham.

13. Snart glemte de det han hadde gjort, og ventet ikke mer på råd fra ham.

14. De ble griske og grådige i ørkenen, i ødemarken satte de Gud på prøve.

15. Da ga han dem det de krevde, men sendte sykdom som tæret dem bort.

16. De ble misunnelige på Moses der i leiren og på Aron, Herrens hellige.

17. Jorden åpnet seg og slukte Datan, den lukket seg over Abirams følge.

18. Da brøt det ut ild blant dem, og flammen brente opp de skyldige.

19. Ved Horeb laget de en kalv og bøyde seg for det støpte bildet.

20. De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som eter gress.

21. De glemte Gud som frelste dem, som gjorde storverk i Egypt.

22. Han gjorde under i Hams land og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.

23. Han sa at han ville utrydde dem, men Moses, hans utvalgte, la seg imellom og stagget hans ødeleggende harme.

24. De vraket det herlige landet og stolte ikke på hans ord.

25. De murret i teltene og hørte ikke på Herrens røst.

26. Da løftet han hånden mot dem og sverget å slå dem ned der i ørkenen,

27. å spre deres ætt blant folkene og strø dem ut i landene.

28. De sluttet seg til Baal-Peor og holdt offermåltid for døde.

29. De gjorde ham rasende med sine gjerninger, og pest brøt ut blant dem.

30. Da sto Pinhas fram og felte dom, og pesten stanset.

31. Han ble regnet som rettferdig fra slekt til slekt i alle tider.

32. De gjorde ham harm ved Meriba-kilden, og Moses måtte lide for deres skyld.

33. De gjorde ham bitter så han talte uten å tenke.

34. De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt,

35. men blandet seg med andre folkeslag og lærte å gjøre som de.

36. De dyrket gudebilder, det ble en snare for dem.

37. De ofret sine sønner og døtre til de onde åndene.

38. De øste ut uskyldig blod, blodet av sønner og døtre som de ofret til gudebildene i Kanaan. Og landet ble vanhelliget av blodet.

39. De ble urene gjennom sine handlinger, med alt de gjorde, drev de hor.

40. Da flammet Herrens vrede opp mot folket, han hadde avsky for dem som hørte ham til.

41. Han ga dem i hendene på andre folkeslag, de som hatet dem, ble deres herrer.

42. De ble undertrykt av fiender og måtte bøye seg under deres hånd.

43. Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikk under i synd.

44. Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope.

45. Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet.

46. Så lot han dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem som fanger.

47. Frels oss, Herre, vår Gud, sank oss inn fra folkene så vi kan prise ditt hellige navn og uredde lovsynge deg.

48. Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!