Salmenes bok 107 BGO

1. Pris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig.

2. La Herrens forløste si det, dem Han har forløst fra fiendens hånd

3. og samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.

4. De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i.

5. De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs.

6. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler.

7. Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo.

8. Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

9. For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode.

10. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i lidelse og jernlenker,

11. fordi de gjorde opprør mot Guds Ord og foraktet Den Høyestes råd.

12. Derfor ydmyket Han deres hjerte ved strev. De snublet, og det var ingen til å hjelpe.

13. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler.

14. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres bånd i stykker.

15. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

16. For Han har knust porter av bronse og kuttet jernbommer i to.

17. For sin overtredelse og sine misgjerningers skyld ble dårene fornedret.

18. Deres sjel hadde avsky for all slags mat, og de kom helt til dødens porter.

19. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler.

20. Han sendte sitt Ord og helbredet dem og fridde dem fra deres undergang.

21. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

22. La dem ofre takkeoffer og forkynne Hans gjerninger med jubel!

23. De som drar ut på havet med skip, som driver sitt arbeid på store vann,

24. de ser Herrens gjerninger og Hans under på dypet.

25. For Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye.

26. De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs i nøden.

27. De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden.

28. Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler.

29. Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner.

30. Da blir de glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker.

31. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

32. De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd.

33. Han gjør elvene til en ørken og vannkildene til tørr grunn.

34. Det fruktbare land blir en salt ørken på grunn av deres ondskap som bor i det.

35. Han gjør ørkenen til vanndammer og tørt land til vannkilder.

36. Der lar Han de sultne slå seg ned, så de kan grunnlegge en by å bo i,

37. og tilså åkrer og plante vingårder, så de kan gi rik avling.

38. Han velsigner dem, og de blir mange og tallrike. Heller ikke deres buskap lot Han minke.

39. Når de blir færre og fornedret ved nød, plage og sorg,

40. utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i øde land, hvor det ikke finnes noen vei.

41. Men den fattige opphøyer Han fra nøden, og slektene gjør Han lik en tallrik hjord.

42. De oppriktige skal se det og glede seg, og all urettferdighet får en tillukket munn.

43. Den som er vis, skal ta vare på alt dette, og de skal forstå Herrens nådegjerninger.