Salmenes bok 107 N78BM

1. Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid!

2. Så skal de si, ¬de som Herren forløste, de som han løste ut av nøden

3. og førte sammen fra andre land, fra øst og vest, fra nord og sør.

4. Noen fór vill ¬i ørken og på steppe; de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.

5. De var sultne og tørste og hadde ikke kraft i sin sjel.

6. Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut ¬av trengslene.

7. Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by ¬de kunne bo i.

8. De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene,

9. at han slokker ¬deres brennende tørst og metter de sultne ¬med det som godt er.

10. Noen satt i stummende mørke, hjelpeløse, lenket i jern,

11. fordi de hadde stått ¬Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd.

12. Deres hjerter var tynget ¬av møye; de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.

13. Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut ¬av trengslene.

14. Han førte dem ut ¬av stummende mørke og slet deres lenker i stykker.

15. De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene,

16. at han sprenger bronseporter og slår bommer av jern ¬i stykker.

17. Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd, de fikk lide ¬for sine misgjerninger.

18. All slags mat fikk de avsky for, de kom like til dødens porter.

19. Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut ¬av trengslene.

20. Han sendte sitt ord ¬og leget dem og fridde dem fra graven.

21. De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene.

22. De skal bære fram takkoffer, og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger.

23. Noen drog ut på havet ¬med skip, drev handel på store hav.

24. De fikk se Herrens gjerninger, hans underverk ute på dypet.

25. Han bød, og det blåste opp ¬til uvær, havets bølger gikk høye.

26. De steg mot himmelen, ¬sank i dypet, så folk mistet motet i nøden.

27. De tumlet og ravet som drukne, var helt fra sans og samling.

28. Da ropte de i sin nød til Herren, og han førte dem ut ¬av trengslene.

29. Han fikk stormen til å stilne, havets bølger falt til ro.

30. Glade ble de da det stilnet; han førte dem ¬til den havn de ønsket.

31. De skal takke Herren ¬for hans miskunn, at han gjør under ¬for menneskene.

32. De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamling og prise ham ¬i kretsen av de eldste.

33. Han gjorde elver til ødemark, vannrike kilder ¬til tørstende land

34. og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken; for de som bodde der, var onde.

35. Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjern og det tørre land til kildevell.

36. Der lot han de sultende ¬slå seg ned, de fikk grunnlegge en by å bo i.

37. De sådde åkrene til, ¬plantet vintrær og høstet frukten og grøden.

38. Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt, og han lot det ikke mangle fe.

39. Men siden minket de i tall; de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.

40. Han øste ringeakt ¬ut over stormenn, og lot dem gå vill ¬i veiløst øde,

41. men løftet de fattige ¬opp av armod og gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk.

42. De oppriktige ser det, ¬og gleder seg, men all ondskap ¬må lukke sin munn.

43. Den som er vis, ¬skal merke seg dette og akte ¬på Herrens velgjerninger.