Salmenes bok 107 NB

1. Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!

2. Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,

3. de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

4. De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i.

5. De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.

6. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut.

7. Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.

8. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

9. For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.

10. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

11. fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

12. Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper.

13. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.

14. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd.

15. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

16. for han brøt i stykker porter av kobber og hogg ned bommer av jern.

17. De var dårer og ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger.

18. Deres sjel fikk avsky for all mat, de kom nær til dødens porter.

19. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.

20. Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven.

21. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

22. De skal bære fram takkoffer og fortelle med jubel om hans gjerninger.

23. De som for ut på havet i skip, som drev handel på store vann,

24. de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

25. Han bød og lot det komme en stormvind som reiste store bølger.

26. De for opp mot himmelen, de for ned i avgrunnene, deres sjel ble motløs i ulykken.

27. De tumlet og ravet som en drukken mann, med all deres visdom var det forbi.

28. Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

29. Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie.

30. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.

31. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

32. og de skal opphøye ham i folkets forsamling og prise ham der hvor de eldste sitter.

33. Han gjorde elver til ørken og vannkilder til tørstende land.

34. Fruktbar jord ble til saltland på grunn av deres ondskap som bodde der.

35. Han gjorde ørkenen til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

36. Han lot de sultne bo der, og de grunnla en by til å bo i.

37. De sådde åkrer og plantet vingårder. De høstet inn rikelig grøde.

38. Han velsignet dem så de ble meget tallrike. Han lot ikke buskapen deres minke.

39. Så avtok de igjen i antall, og de ble nedbøyd ved trengsel, ulykke og sorg.

40. Han utøste forakt over stormenn, og han lot dem fare vill i en ødemark uten veier.

41. Men han opphøyet den fattige av elendighet og gjorde familiene store som hjorder.

42. De oppriktige ser det og gleder seg, og all ondskap lukker sin munn.

43. Den som er vis, la ham merke seg dette og akte på Herrens nådegjerninger!