Salmenes bok 109 N11BM
1. Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus!
2. For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen,
3. omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn.
4. Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg.
5. De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet.
6. Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side!
7. La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd!
8. La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag!
9. La hans barn bli farløse, hans kone bli enke!
10. La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem.
11. La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev.
12. La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn.
13. La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd.
14. Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut.
15. Måtte Herren alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden.
16. For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem.
17. Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham!
18. Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje.
19. La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer!
20. La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg.
21. Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg!
22. For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret.
23. Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe.
24. Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen.
25. Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg.
26. Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn
27. så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre.
28. De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg.
29. La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe!
30. Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham.
31. For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer.