Salmenes bok 109 N78BM

1. Til korlederen. Av David. En salme. Min Gud, som jeg lovsynger, ¬vær ikke taus!

2. Nå åpner de gudløse munnen ¬mot meg, en munn som er full av svik. De taler til meg ¬med løgnaktig tunge,

3. omringer meg med hatefull tale og kjemper mot meg ¬uten grunn.

4. Til gjengjeld for min kjærlighet anklager de meg; men jeg ber.

5. De gjengjelder godt med ondt og gir hat igjen ¬for min kjærlighet.

6. Overgi min motstander ¬til en gudløs, la en anklager stå ¬ved hans høyre side!

7. La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet ¬som synd!

8. La hans levedager bli få og en annen overta ¬hans embete.

9. La hans barn bli farløse og hans kone bli enke.

10. La barna streife omkring ¬og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem!

11. Alt han eier, skal en ågerkar ta; og fremmede skal rane frukten av hans strev.

12. Ingen skal vise ham ¬troskap mer eller ynkes ¬over hans farløse barn!

13. Hans etterkommere ¬skal ryddes ut, deres navn skal utslettes ¬i neste slektledd.

14. Herren skal minnes ¬hans fedres skyld, hans mors synd ¬skal ikke tas bort.

15. Herren skal stadig ¬ha dem for øye, minnet om dem ¬skal utslettes fra jorden.

16. Han tenkte jo aldri ¬på å vise troskap, men forfulgte ¬de arme og fattige, og de motløse ville han drepe.

17. Han elsket å forbanne – la ham selv bli forbannet! Han brydde seg ikke ¬om å velsigne – la ham aldri bli velsignet!

18. Han tok forbannelse på ¬som en kledning, – la den trenge inn ¬i hans kropp som vann, inn i hans knokler som olje!

19. La den bli som en kappe ¬han hyller seg i, som et belte ¬han stadig binder om seg.

20. La dette være Herrens lønn for dem som anklager meg og taler ondt imot meg!

21. Men, Herre, du min Herre, gjør vel mot meg ¬for ditt navns skyld! Berg meg i din godhet ¬og trofasthet!

22. Jeg er jo arm og fattig, mitt hjerte er såret ¬i min barm.

23. Jeg svinner som skyggen ¬når dagen heller; som en gresshoppe ¬feies jeg vekk.

24. Knærne svikter fordi jeg faster, min kropp tørker inn ¬av mangel på olje.

25. Jeg er blitt til spott for dem, de rister på hodet ¬når de ser meg.

26. Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn!

27. Så skal de merke din hånd ¬bak dette og skjønne at du har gjort det, ¬Herre.

28. Om de forbanner, velsigner du. Om de reiser seg mot meg, ¬blir de til skamme, og din tjener kan glede seg.

29. La mine fiender kle seg ¬i skjensel og hylle seg i skam ¬som i en kappe!

30. Så vil jeg takke Herren ¬med lovsang, midt i mengden ¬vil jeg prise ham.

31. For han står ¬ved den fattiges side, for å hjelpe ham mot dem ¬som dømmer ham.