Salmenes bok 109 NB
1. Til sangmesteren. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus!
2. For onde og falske menn har åpnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med løgnens tunge.
3. Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn.
4. Til lønn for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er bare bønn.
5. De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet.
6. Sett en ugudelig til å råde over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd!
7. Når han skal dømmes, la ham da gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd.
8. La hans dager bli få, og la en annen få hans embete!
9. La hans barn bli farløse og hans hustru enke.
10. La hans barn flakke omkring og tigge, la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem.
11. La en ågerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12. La det ikke være noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farløse barn!
13. La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd.
14. Må Herren minnes hans fedres misgjerning, og må hans mors synd ikke bli utslettet!
15. Må Herren alltid ha dem for øye, må han utrydde deres minne av jorden,
16. fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham.
17. Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham.
18. Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben.
19. La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg.
20. La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel.
21. Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg!
22. For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre.
23. Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe.
24. Mine knær vakler av faste, og kroppen tørker inn av mangel på fett.
25. Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet.
26. Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet,
27. så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28. De forbanner, men du velsigner. Når de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg.
29. Mine motstandere skal kle seg i vanære og svøpe seg i sin skam som i en ytterkappe.
30. Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham.
31. For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.