Salmenes bok 119 N11BM
1. Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger Herrens lov.
2. Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3. De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4. Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5. La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6. Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7. Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8. Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9. Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11. Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12. Velsignet er du, Herre! Lær meg dine forskrifter!
13. Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14. Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15. Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier.
16. Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17. Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18. Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!
19. Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budene dine for meg!
20. Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21. Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22. Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23. Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24. Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25. Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26. Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27. La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28. Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29. Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30. Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31. Jeg holder fast på dine lovbud. Herre, la meg ikke bli til skamme!
32. Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33. Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34. Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35. Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37. Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38. La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg.
39. Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40. Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41. Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42. Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43. Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44. Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45. La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46. Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47. Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48. Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter. Zajin ז
49. Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50. Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51. De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52. Jeg minnes dine lover fra gammel tid, Herre, da finner jeg trøst.
53. Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54. Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55. Herre, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56. Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine påbud. Het ח
57. Herren er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58. Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59. Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60. Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61. Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62. Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63. Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine påbud.
64. Herre, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65. Herre, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66. Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67. Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.
68. Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69. De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70. Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71. Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72. Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73. Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74. De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75. Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76. La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77. La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78. La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunner på dine påbud.
79. La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80. La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81. Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82. Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83. Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84. Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85. De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86. Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87. De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud.
88. Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89. I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90. Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91. Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92. Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93. Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
94. Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud.
95. De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96. Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Mem מ
97. Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.
98. Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99. Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100. Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud.
101. Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102. Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106. Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107. Jeg er dypt nedbøyd. Herre, gi meg liv slik du har sagt!
108. Herre, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109. Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110. De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111. Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112. Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113. Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114. Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115. Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116. Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117. Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118. Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119. Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120. Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121. Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122. Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg!
123. Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124. Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125. Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126. Det er tid for å gripe inn, Herre, for de har brutt din lov.
127. Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128. Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129. Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130. Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.
131. Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132. Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133. Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingen urett få makt over meg!
134. Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine påbud!
135. La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136. Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137. Du er rettferdig, Herre, dine lover er rette.
138. Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139. Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140. Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141. Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142. Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143. Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144. Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145. Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146. Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147. Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148. Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for å grunne på ditt ord.
149. Hør meg i din miskunn, Herre, gi meg liv etter dine lover!
150. De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151. Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152. Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153. Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154. Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155. For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156. Herre, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157. Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158. Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159. Se, jeg elsker dine påbud! Herre, gi meg liv i din miskunn!
160. Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161. Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162. Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163. Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164. Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165. Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166. Herre, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167. Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168. Jeg har holdt dine bud og påbud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169. Herre, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170. La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171. La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172. La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173. La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174. Herre, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175. La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176. Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.