Salmenes bok 119 N78BM
1. Salig er den som er hel i sin ferd og følger Herrens lov.
2. Salige er de ¬som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte,
3. de som ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4. Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5. Å, om mine fottrinn ble faste, så jeg kunne holde ¬dine forskrifter.
6. Jeg skal ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7. Jeg priser deg ¬av et oppriktig hjerte når jeg lærer å kjenne dine rettferdige dommer.
8. Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!
9. Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord.
10. Jeg søker deg ¬av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill, bort fra dine bud!
11. I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg.
12. Herre, lovet være du! Lær meg dine forskrifter!
13. Med mine lepper regner jeg opp alle dommene fra din munn.
14. Når jeg vandrer ¬etter dine lovbud, er jeg glad ¬som om jeg hadde all rikdom.
15. Jeg vil grunne på dine påbud og tenke på dine stier.
16. Dine forskrifter ¬er min lyst og glede, jeg glemmer ikke dine ord.
17. Gjør vel mot din tjener, så jeg kan leve ¬og holde dine ord!
18. Lukk opp mine øyne, ¬så jeg kan se de underfulle ting i din lov.
19. Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg!
20. Min sjel fortæres stadig av lengsel etter dine dommer.
21. Du har truet de frekke, ¬forbannede, som farer vill ¬og bryter dine bud.
22. Ta spott og ringeakt bort ¬fra meg, for jeg holder dine lovbud.
23. Om høvdinger sitter ¬og rådslår mot meg, grunner din tjener ¬på dine forskrifter.
24. Ja, dine lovbud ¬er min lyst og glede, det er de som gir meg råd.
25. Jeg ligger hjelpeløs i støvet. Hold meg i live etter ditt ord!
26. Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27. La meg skjønne den vei ¬dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28. Bittert gråter jeg av sorg. Reis meg opp etter dine ord!
29. Hold meg langt borte ¬fra løgnens vei og unn meg i nåde din lov!
30. Troskapens vei har jeg valgt, dine dommer har jeg for øye.
31. Jeg holder fast ved dine lovbud. Herre, la meg ikke ¬bli til skamme!
32. Jeg vil løpe den vei ¬dine bud viser, for du frir mitt hjerte fra angst.
33. Herre, lær meg ¬dine forskrifters vei, så vil jeg følge den ¬helt til slutt.
34. Gi meg forstand, ¬så jeg følger din lov og holder den ¬av hele mitt hjerte!
35. La meg gå på den sti ¬dine bud viser, for jeg har min glede i den.
36. Bøy mitt hjerte til dine lovbud og ikke til ussel vinning!
37. Vend mine øyne bort fra svik, hold meg i live på din vei!
38. Stadfest ditt ord for din tjener, så jeg kan ha age for deg.
39. Ta bort den vanære jeg frykter, for dine dommer er gode!
40. Se, jeg lengter ¬etter dine påbud, hold meg i live ved din rettferd!
41. Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.
42. Så kan jeg svare dem ¬som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.
43. Ta da ikke sannhetens ord ¬fra min munn, for jeg venter på dine dommer.
44. Så vil jeg i all fremtid stadig holde din lov.
45. La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46. Jeg vil tale for konger ¬om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47. Jeg har min glede i dine bud, og jeg elsker dem.
48. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter.
49. Kom i hu ditt ord til din tjener! Du har jo gitt meg håp.
50. Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live.
51. De frekke spotter meg stadig, men jeg har ikke bøyd av ¬fra din lov.
52. Jeg minnes dine dommer ¬fra gammel tid; Herre, da finner jeg trøst.
53. Jeg er grepet ¬av brennende harme mot de onde ¬som svikter din lov.
54. Dine forskrifter ¬er blitt til sanger for meg i det hus hvor jeg bor ¬som fremmed.
55. Jeg minnes ditt navn ¬om natten, Herre, og holder meg til din lov.
56. Slik er det blitt for meg at jeg følger dine påbud.
57. Herren er min lodd og del; jeg har sagt ¬at jeg vil holde dine ord.
58. Jeg bønnfaller deg ¬av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter ditt ord!
59. Jeg har grunnet på min ferd og vendt meg til dine lovbud.
60. Jeg dryger ikke, ¬men skynder meg med å holde dine bud.
61. De gudløses snarer ¬slynger seg om meg, men jeg har ikke glemt din lov.
62. Midt på natten ¬står jeg opp og priser deg for dine rettferdige dommer.
63. Jeg holder meg til alle ¬som frykter deg, og som følger dine påbud.
64. Jorden er full av din miskunn, ¬Herre. Lær meg dine forskrifter!
65. Herre, etter ditt ord har du gjort vel mot din tjener.
66. Gi meg kunnskap ¬og god forstand, for jeg tror på dine bud!
67. Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg ¬til ditt ord.
68. Du er god, og du gjør godt. Lær meg dine forskrifter!
69. De frekke har svertet meg ¬med løgn, men jeg holder helhjertet ¬dine påbud.
70. Deres hjerte er fett og sløvt, men jeg har min lyst i din lov.
71. Det var godt for meg ¬at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære ¬dine forskrifter.
72. For meg er loven ¬som du forkynner, bedre enn tusen stykker gull ¬og sølv.
73. Dine hender har skapt ¬og formet meg. Gi meg innsikt, ¬så jeg lærer dine bud.
74. De som frykter deg, ¬skal se meg med glede, for jeg venter på ditt ord.
75. Herre, jeg vet ¬at dine dommer er rette; i trofasthet ¬har du ydmyket meg.
76. La din godhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!
77. La meg møte din miskunn, ¬så jeg kan leve, for din lov er min lyst og glede.
78. La de frekke bli til skamme, de som lyver på meg ¬og gjør meg urett. Jeg grunner på dine påbud.
79. La de gudfryktige ¬vende seg til meg, de som kjenner dine lovbud.
80. La meg følge dine forskrifter ¬av hele mitt hjerte, så jeg ikke blir til skamme.
81. Min sjel fortæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.
82. Mine øyne lengter etter ditt ord, og jeg spør: ¬«Når vil du trøste meg?»
83. For jeg er blitt ¬som en tørr skinnsekk; men dine forskrifter ¬glemmer jeg ikke.
84. Hvor lenge ¬skal din tjener vente? Når vil du dømme dem som forfølger meg?
85. De frekke ¬som ikke holder din lov, graver fallgraver for meg.
86. Alle dine bud er pålitelige. Hjelp meg mot dem ¬som forfølger meg med løgn.
87. De har nesten gjort ¬ende på meg ¬her i landet, men jeg svikter ikke ¬dine påbud.
88. Du som er trofast, ¬hold meg i live, så vil jeg følge ¬de lovbud du har gitt.
89. I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen.
90. Din trofasthet varer ¬fra slekt til slekt; du har grunnlagt jorden, ¬og den står fast.
91. Etter din ordning ¬står den fremdeles, for alle ting må tjene deg.
92. Hvis ikke din lov ¬var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød.
93. Aldri glemmer jeg dine påbud, for ved dem ¬har du holdt meg i live.
94. Frels meg, for jeg tilhører deg! Jeg spør etter dine påbud.
95. De gudløse ligger på lur og vil gjøre ende på meg. Jeg akter på dine lovbud.
96. Jeg har sett at alt tar slutt, hvor fullendt det enn er, men ditt bud har ingen grense.
97. Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den.
98. Dine bud gjør meg visere ¬enn mine fiender, for dem har jeg alltid hos meg.
99. Jeg har større innsikt ¬enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100. Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud.
101. Jeg holder min fot ¬fra hver ond sti, så jeg kan ta vare på ditt ord.
102. Jeg har ikke veket ¬fra dine dommer, for du har lært meg opp.
103. Å, dine ord er søte for ganen, bedre enn honning ¬for min munn.
104. Av dine påbud får jeg forstand, derfor hater jeg alle falske stier.
105. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
106. Jeg har sverget ¬– og det har jeg holdt – å følge dine rettferdige ¬dommer.
107. Dypt er jeg nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord!
108. Ta vel imot mitt sangoffer, ¬Herre, og lær meg dine dommer!
109. Jeg går stadig med livet ¬i hendene, men har aldri glemt din lov.
110. De gudløse setter snarer ¬for meg, men jeg vildrer meg ikke vekk ¬fra dine påbud.
111. Dine lovbud ¬er min eiendom for alltid; ja, de gleder mitt hjerte.
112. Etter dine forskrifter ¬retter jeg meg, og det vil jeg alltid gjøre, helt til siste stund.
113. Ustadige mennesker hater jeg, men jeg elsker din lov.
114. Du er mitt skjold og vern; jeg venter på ditt ord.
115. Vik fra meg, dere som gjør ondt! Jeg vil holde min Guds bud.
116. Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan få leve! La ikke mitt håp bli til skamme!
117. Støtt meg, så jeg kan bli frelst og stadig ha dine forskrifter ¬for øye!
118. Alle som farer vill, bort fra dine forskrifter, viser du fra deg, ¬for de tenker på svik.
119. Alle onde i landet ¬fjerner du som slagg; derfor elsker jeg dine lovbud.
120. Mitt legeme skjelver ¬av redsel for deg; jeg frykter for dine dommer.
121. Jeg har gjort rett ¬og rettferdighet. Overgi meg ikke ¬til undertrykkerne!
122. Gå god for din tjener, ¬så det går ham vel. La ikke de frekke ¬underkue meg!
123. Jeg ser med lengsel ¬etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.
124. Grip inn i troskap ¬mot din tjener og lær meg dine forskrifter!
125. Jeg er din tjener; gi meg innsikt, så jeg kan skjønne dine lovbud!
126. Det er tid for Herren ¬til å gripe inn; for de har brutt din lov.
127. Jeg elsker dine bud mer enn gull, ja, fint gull.
128. Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske stier.
129. Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130. Dine ord gir lys ¬når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt.
131. Begjærlig åpner jeg munnen, for jeg lengter etter dine bud.
132. Vend deg til meg ¬og vær meg nådig! Det er rett mot dem ¬som elsker ditt navn.
133. Gjør mine fottrinn faste ¬ved ditt ord, la ingen urett få makt over meg!
134. Fri meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine påbud.
135. La ditt ansikt lyse ¬over din tjener, og lær meg dine forskrifter!
136. Tårene strømmer fra mine øyne fordi folk ikke holder din lov.
137. Rettferdig er du, Herre, og rettvise er dine dommer.
138. Du gav dine lovbud i rettferd og i din store trofasthet.
139. Jeg fortæres av brennende iver, fordi mine fiender ¬har glemt dine ord.
140. Lutret og rent er ditt ord, din tjener elsker det.
141. Liten og foraktet er jeg, men dine påbud ¬glemmer jeg ikke.
142. Din rettferd er en evig rettferd, og din lov er sannhet.
143. Nød og trengsel ¬har rammet meg, men dine bud er min lyst ¬og glede.
144. Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
145. Jeg roper av hele mitt hjerte, ¬Herre. Svar meg, så vil jeg følge ¬dine forskrifter!
146. Jeg roper til deg. Frels meg, så vil jeg holde dine lovbud!
147. Før daggry roper jeg ¬om hjelp og venter på dine ord.
148. Jeg ligger våken i nattevaktene og grunner på ditt ord.
149. Herre, du som er trofast, hør når jeg roper, hold meg i live ¬etter dine dommer!
150. Nå kommer de ¬som skamløst forfølger meg, de som holder seg langt ¬fra din lov.
151. Men, Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152. Av dine lovbud ¬har jeg lenge forstått at du har fastsatt dem for evig.
153. Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154. Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter ditt ord!
155. Langt borte fra frelsen ¬er de gudløse, for de spør ikke ¬etter dine forskrifter.
156. Stor er din barmhjertighet, ¬Herre, fell din dom og la meg leve!
157. Mange forfølger meg ¬og står meg imot; men jeg viker ikke ¬fra dine lovbud.
158. Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord.
159. Se, jeg elsker dine påbud! Herre, du som er trofast, ¬hold meg i live!
160. Summen av dine ord ¬er sannhet, evig er all din rettferdige dom.
161. Om stormenn forfølger meg ¬uten grunn, så har jeg age for ditt ord ¬i mitt hjerte.
162. Jeg gleder meg over ditt ord, lik en som fører bort stort bytte.
163. Jeg hater og avskyr løgn, og jeg elsker din lov.
164. Sju ganger om dagen ¬priser jeg deg for dine rettferdige dommer.
165. De som elsker din lov, ¬har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.
166. Jeg setter mitt håp til din frelse, ¬Herre; jeg har levd etter dine bud.
167. I mitt sinn ¬tar jeg vare på dine lovbud, ja, jeg elsker dem høyt.
168. Dine bud og forskrifter ¬har jeg holdt; du kjenner alle mine veier.
169. La mitt klagerop ¬komme fram for deg, Herre, gi meg innsikt etter ditt ord!
170. La min inderlige bønn ¬komme fram for deg, redd meg etter ditt ord!
171. Fra mine lepper ¬skal lovsangen strømme, for du lærer meg ¬dine forskrifter.
172. Jeg skal synge om dine ord, for alle dine bud er rettferdige.
173. Kom meg til hjelp ¬med din hånd, for jeg har valgt dine påbud.
174. Jeg lengter etter din frelse, ¬Herre, din lov er min lyst og glede.
175. La meg leve, ¬så skal jeg prise deg, la meg få hjelp av dine dommer.
176. Jeg har gått meg vill ¬som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, for jeg har ikke ¬glemt dine bud.