Salmenes bok 137 BGO

1. Ved elvene i Babel, der satte vi oss ned, ja, vi gråt da vi mintes Sion.

2. På poppeltrærne midt i landet hengte vi harpene fra oss.

3. For de som hadde bortført oss, ba oss om en sang, og de som plyndret oss, ba om glede og sa: «Syng for oss fra Sions sanger!»

4. Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

5. Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme seg selv!

6. La min tunge klebe seg til min gane hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem høyere enn min største glede.

7. Herre, husk Jerusalems dag og gjengjeld Edoms sønner, de som sa: «Riv henne ned, riv henne ned, helt til grunnen!»

8. Du Babels datter, du som skal ødelegges, salig er den som til fulle gir deg gjengjeld for det du har gjort mot oss.

9. Salig er den som griper tak i dine småbarn og knuser dem mot klippen.