Salmenes bok 137 N11BM

1. Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.

2. Vi hengte lyrene opp i piletrærne.

3. De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede: «Syng en av Sions sanger for oss!»

4. Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord?

5. Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd bli glemt!

6. La tungen klistre seg til ganen om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!

7. Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!»

8. Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss.

9. Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget!