Salmenes bok 142 N11BM

1. En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.

2. Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde.

3. Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød.

4. Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer.

5. Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg.

6. Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

7. Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke.

8. Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg.