Salmenes bok 39 N11BM

1. Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.

2. Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg selv så lenge lovløse står foran meg.»

3. Jeg ble målløs og stille, jeg var taus til ingen nytte. Min smerte ble verre.

4. Hjertet brant i mitt indre, ilden flammet opp mens jeg stønnet. Jeg sa med min tunge:

5. «Herre, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»

6. Se, en håndfull levedager har du gitt meg, min levetid er som ingenting for deg, hvert menneske er et pust. Sela

7. Som skyggebilder går de omkring. De uroer seg forgjeves. De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.

8. Men nå, Herre, hva skal jeg vente på? Bare til deg står mitt håp.

9. Fri meg fra alle mine synder! Gjør meg ikke til spott for dårer!

10. Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, for dette er ditt verk.

11. Ta bort den plagen du la på meg! Jeg går til grunne når du slår med din hånd.

12. Du refser og straffer en mann for hans synd, som møll fortærer du det han har kjært. Mennesket er et pust. Sela

13. Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop, vær ikke døv når jeg gråter! For jeg er en hjemløs hos deg, en fremmed som alle mine fedre.

14. Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp før jeg går bort og ikke er mer.