Salmenes bok 49 BGO

1. Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner.

2. Hør dette, alle folk! Legg øret til, alle dere som bor i verden,

3. både høy og lav, rik og fattig, alle sammen.

4. Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanker skal gi forstand.

5. Jeg vil bøye mitt øre til en lignelse. Med lyrespill vil jeg framføre mitt skjulte budskap.

6. Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når de som forsøker å utnytte meg, omringer meg med sin misgjerning?

7. De stoler på sin velstand og skryter av sin store rikdom.

8. En mann kan aldri forløse sin bror eller gi Gud løsepenge for ham –

9. for altfor kostbar er deres sjels forløsning, for evig må han oppgi det –

10. så han skulle fortsette å leve evig og ikke se fordervelse.

11. For han ser vise menn dø. Dåren og den uforstandige går likeens fortapt og etterlater sin rikdom til andre.

12. Deres skjulte håp er at deres hus skal bestå til evig tid, deres bosteder for hele etterslekten. De kaller sin jord opp etter sine egne navn.

13. Men selv om mennesket har herlighet, blir det ikke værende. Det er likt dyrene som går til grunne.

14. Denne deres vei er en dårskap for dem og for deres etterfølgere som gleder seg over det de sier. Sela

15. Som småfe er de tatt ut til dødsriket. Døden skal vokte dem. De oppriktige skal herske over dem ved morgengry. Og deres skikkelse skal tæres bort i dødsriket, langt fra stedet hvor de bor.

16. Men Gud skal forløse min sjel fra dødsrikets grep, for Han, Gud, skal ta imot meg. Sela

17. Frykt ikke når noen blir rik, når herligheten blir stor i hans hus.

18. For når han dør, får han ikke ta med seg noe. Hans herlighet skal ikke følge med ham ned.

19. Selv om han velsigner sin sjel mens han lever – for folk vil prise deg når du gjør det godt –

20. skal han likevel fare til fedrenes slekt. Aldri i evighet skal de se lyset.

21. Et menneske som har herlighet, men mangler forstand, er som de ville dyr som går til grunne.