Salmenes bok 49 N11BM

1. Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.

2. Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden,

3. høy og lav, rik og fattig!

4. Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand.

5. Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren.

6. Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap?

7. De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom.

8. Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham.

9. Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid.

10. Kunne han vel leve evig og aldri se graven?

11. Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer og uforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre.

12. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn.

13. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø.

14. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela

15. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig.

16. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Sela

17. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus.

18. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven.

19. Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.»

20. Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys.

21. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.