Johannes’ åpenbaring 1 BGO

1. Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga Ham for å vise sine tjenere de ting som snart må skje. Han sendte bud og gjorde det kjent ved sin engel for sin tjener Johannes,

2. som har vitnet om Guds Ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, om alt han så.

3. Salig er den som leser og de som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet i den. For tiden er nær.

4. Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra Ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran Hans trone,

5. og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den førstefødte av de døde og Herskeren over kongene på jorden. Han som elsket oss og renset oss fra våre synder i sitt eget blod,

6. og som har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far – Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet! Amen.

7. Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen.

8. «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden», sier Herren, «Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.»

9. Jeg, Johannes, deres bror, som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øya som kalles Patmos, for Guds Ords og Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.

10. På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun.

11. Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste», og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamos, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

12. Jeg snudde meg for å se røsten som talte til meg. Da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull,

13. og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet.

14. Hans hode og hår var hvitt som ull, så hvitt som snø, og Hans øyne var som flammende ild.

15. Føttene Hans var som fint kobber, som om de var glødet i en smelteovn, og røsten Hans bruste som av mange vann.

16. I sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft.

17. Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans. Men Han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er Den første og Den siste.

18. Jeg er Han som lever og var død, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Jeg har nøklene til dødsriket og til døden.

19. Skriv det du har sett, både det som er og det som skal skje etter dette.

20. Dette er hemmeligheten med de sju stjernene du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene du så, er de sju menighetene.