Johannes’ åpenbaring 1 N78BM

1. Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.

2. Han er det som her vitner og bærer fram Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.

3. Salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

4. Johannes hilser de sju menigheter i provinsen Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som står for hans trone,

5. og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod,

6. og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.

7. Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!

8. Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.

9. Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus.

10. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun.

11. Og den sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

12. Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,

13. og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.

14. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild;

15. føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser.

16. I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft.

17. Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste

18. og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.

19. Så skriv det du har sett, det som nå er og det som heretter skal komme.

20. Og dette er hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju lysestaker av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og de sju lysestaker er menighetene selv.