Johannes’ åpenbaring 10 BGO

1. Jeg så enda en annen mektig engel som kom ned fra himmelen, innhyllet i en sky. En regnbue var over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

2. Han hadde en liten, åpnet bok i hånden. Han satte den høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden,

3. og så ropte han med høy røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine røster.

4. Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra Himmelen som sa til meg: «Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke!»

5. Engelen som jeg så stå på havet og på landjorden, løftet sin hånd mot himmelen

6. og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte Himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, og sa at det ikke lenger skulle være noen tid.

7. Men i de dager, når den sjuende engelen gir lyd fra seg, når han skal blåse i basunen, da skal Guds mysterium være fullendt, slik Han forkynte for sine tjenere profetene.

8. Røsten som jeg hadde hørt fra Himmelen, talte igjen til meg: «Gå, ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på landjorden.»

9. Så gikk jeg til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille boken!» Og han svarte: «Ta og spis den! Den skal gi bitter smerte i din mage, men være søt som honning i din munn.»

10. Så tok jeg den lille boken ut av engelens hånd og spiste den. Den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde spist den, fikk jeg bitter smerte i magen.

11. Han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk, folkeslag, tungemål og konger.»