Johannes’ åpenbaring 10 N78BM

1. Jeg så en annen, mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky og hadde regnbuen om sitt hode, og ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler.

2. I hånden holdt han en liten oppslått bok. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden

3. og ropte med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, lød røstene fra de sju tordener.

4. Etter at de hadde talt, ville jeg til å skrive; men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det som ble sagt av de sju tordener, skriv det ikke ned!»

5. Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen

6. og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmel og jord og hav og alt som er i dem: «Tiden er ute.

7. Men når den sjuende engel lar sin basun lyde, i de dager skal Guds hemmelige plan være fullført, slik som han kunngjorde for sine tjenere profetene.»

8. Den røst jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: «Gå bort og få den åpne boken av engelens hånd, han som står på havet og på jorden.»

9. Da gikk jeg bort til engelen og bad ham gi meg den lille boken. Han sa til meg: «Ta boken og spis den! Den vil kjennes bitter i din mage, men søt som honning i munnen.»

10. Så tok jeg den lille boken av engelens hånd og spiste den, og i munnen smakte den søtt som honning; men da jeg hadde svelget den, kjente jeg at den sved i min mage.

11. Da ble det sagt til meg: «Igjen skal du tale profetisk, mot folk og nasjoner og tungemål, og mot mange konger.»