Johannes’ åpenbaring 10 NB

1. Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var kledd i en sky, og regnbuen var over hodet hans. Hans ansikt var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

2. I hånden hadde han en liten, åpnet bok. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden.

3. Og han ropte med veldig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt ut, talte de sju tordnene med sine røster.

4. Og da de sju tordnene hadde talt, ville jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Sett segl for det som de sju tordnene talte, og skriv det ikke!

5. Og engelen som jeg så, som sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen,

6. og han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: Nå er tiden omme!

7. Men i de dager når den sjuende engelens røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal også Guds mysterium* bli fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene.

8. Og den røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte nå igjen til meg: Gå og ta den lille åpne boken av engelens hånd, han som står på havet og på jorden.

9. Jeg gikk da bort til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille boken. Han sier til meg: Ta boken og sluk den! Og den skal være bitter i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.

10. Og jeg tok den lille boken av engelens hånd og slukte den. I min munn var den søt som honning. Men da jeg hadde ett den, sved den i min buk.

11. Og det ble sagt til meg: Igjen skal du profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.