Johannes’ åpenbaring 17 BGO

1. Deretter kom en av de sju englene som hadde de sju skålene, og talte med meg. Han sa til meg: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter på mange vann.

2. Kongene på jorden drev hor med henne, og de som bor på jorden, ble beruset av hennes horevin.»

3. I ånden bar han meg så ut i ørkenen. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.

4. Kvinnen var kledd i purpurrødt og skarlagen og smykket med gull, kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av avskyelighetene og urenheten av hennes horeliv.

5. På pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL AVSKYELIGHETENE PÅ JORDEN.

6. Jeg så at kvinnen var beruset av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg meget.

7. Men engelen sa til meg: «Hvorfor undret du deg? Jeg skal forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.

8. Dyret som du så, var, og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. De som bor på jorden, skal undre seg, de som ikke har sine navn skrevet i Livets Bok fra verdens grunnleggelse av, når de ser dyret som var, og ikke er, og likevel er.

9. Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.

10. De er også sju konger. Fem er falt, den ene er nå, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bare være en kort tid.

11. Dyret som var, og ikke er, er selv også den åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse.

12. De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret.

13. De har én og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.

14. Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste.»

15. Så sa han til meg: «Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål.

16. De ti hornene du så på dyret skal hate skjøgen, gjøre henne naken og forlatt, ete hennes kjøtt og brenne henne med ild.

17. For Gud har lagt ned i hjertene deres å oppfylle Hans hensikt, å ha én og samme tanke og å gi deres rike til dyret, inntil Guds Ord er oppfylt.

18. Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.»