Johannes’ åpenbaring 18 N78BM

1. Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham.

2. Han ropte med veldig røst: «Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.

3. For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin, en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.»

4. Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.

5. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.

6. Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt.

7. Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: «Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.»

8. Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne.

9. Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken stige opp der hun brenner.

10. Skremt av hennes lidelser skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På én time kom dommen over deg.»

11. Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene deres lenger:

12. skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, all slags gjenstander av elfenben og kostbart treslag og kobber og jern og marmor,

13. kanel og krydderier og røkelse og salveolje og virak, vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.

14. Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.

15. De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge

16. og si: «Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler –

17. på én time er all denne rikdom gått tapt.» Alle som fører skip på havet og de som reiser langs kystene, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet, de stod langt borte

18. og ropte da de så røken fra hennes brann: «Hvor finnes maken til denne store by?»

19. Og de strødde støv over hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av kostbarhetene hennes – på én time er den lagt øde.»

20. Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun gjorde mot dere.

21. Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer.

22. Harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere – i deg skal de aldri mer høres. Håndverkere av alle slag – i deg skal de aldri mer finnes. Kvernen som durer – i deg skal den aldri mer høres.

23. Lampen som lyser – i deg skal den aldri mer skinne. Stemmene av brud og brudgom – i deg skal de aldri mer høres. For dine kjøpmenn var jordens fyrster, og med din trolldom ble folkene bedratt.

24. I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.»