Johannes’ åpenbaring 18 NB

1. Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

2. Han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl.

3. For av hennes horelivs vredesvin har alle folk drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.

4. Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!

5. For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger.

6. Gi henne igjen som hun har gitt! Gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det begeret hun selv har fylt!

7. Så mye som hun har opphøyet seg selv og levd i overflod, så mye skal dere gi henne av pine og sorg. Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, sorg skal jeg aldri se! -

8. derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød. Hun skal bli oppbrent med ild. For sterk er Gud Herren, som dømte henne.

9. Kongene på jorden, de som har drevet hor med henne og levd i overdådighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken fra hennes brann.

10. Av frykt for hennes pine står de langt borte, og de skal si: Ve, ve du store by Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.

11. Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mer kjøper deres skipslaster,

12. skipslaster av gull og sølv og edelsteiner og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre og all slags kar av elfenben og all slags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,

13. og kanel og salveolje og røkelse og myrra og virak, og vin og olje, fint mel og hvete, storfe og sauer, hester og vogner, treller og menneskesjeler.

14. Og den frukten som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for deg. All glans og glitter er blitt borte for deg. Og aldri mer skal det finnes.

15. De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte i redsel for hennes pine, gråtende og sørgende, og si:

16. Ve, ve den store byen! Du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelsteiner og perler

17. - at så stor en rikdom er ødelagt på én time! Hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk, og hver den som ferdes på havet, sto langt borte,

18. og de ropte da de så røken av hennes brann, og sa: Hvem er lik den store byen?

19. De strødde støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg, og sa: Ve, ve den store byen, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av hennes kostbarheter. For på én time er den lagt øde!

20. Fryd deg over den, du himmel, og dere hellige, og dere apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for dere!

21. Og en mektig engel løftet en stein, som en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon, den store byen, med ett styrtes ned og aldri finnes mer.

22. Lyd av harpespillere og sangere og fløytespillere og basunblåsere - aldri mer skal det høres i deg. Håndverkere av alle slag skal aldri bli funnet i deg mer, og lyd av kvern skal aldri mer bli hørt i deg.

23. Lys av lampe skal ikke mer skinne i deg. Røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og alle folk ble ført vill ved din trolldom.

24. I denne byen ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er blitt myrdet på jorden.