Johannes’ åpenbaring 4 N78BM

1. Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

2. I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen.

3. Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd.

4. I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet.

5. Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder.

6. Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.

7. Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt.

8. Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er ¬og som kommer.

9. Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,

10. faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine kranser fram for tronen og roper:

11. Verdig er du, ¬vår Herre og Gud, til å motta all pris ¬og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, ¬skapt av deg.