Johannes’ åpenbaring 4 NB

1. Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette.

2. Straks ble jeg rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen.

3. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til.

4. Rundt omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt det tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kroner av gull på sine hoder.

5. Fra tronen går det ut lyn og røster og tordendrønn, og sju ildfakler brenner foran tronen, det er de sju Guds ånder.

6. Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt for tronen og omkring den, er det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.

7. Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har ansikt som på et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en ørn i flukt.

8. De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer!

9. Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,

10. da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier:

11. Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.