Johannes’ åpenbaring 7 NB
1. Deretter så jeg fire englene som sto ved jordens fire hjørner og holdt på jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre.
2. Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet,
3. og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner.
4. Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Det var hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer.
5. Av Judas stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen,
6. av Asjers stamme tolv tusen, av Naftalis stamme tolv tusen, av Manasses stamme tolv tusen,
7. av Simeons stamme tolv tusen, av Levis stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen,
Den store, hvite flokk8. av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.
9. Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender.
10. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11. Alle englene sto omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilba Gud,
12. og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.
13. Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kappene - hvem er de? Og hvor er de kommet fra?
14. Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.
16. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete.
17. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.