Johannes’ åpenbaring 9 NB

1. Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den.

2. Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen.

3. Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har.

4. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner.

5. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.

6. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem.

7. Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.

8. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner.

9. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid.

10. De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.

11. Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon.

12. Det første ve er over. Se, ennå kommer det to ve-rop etter dette.

13. Den sjette engelen blåste i basunen. Og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står for Gud.

14. Røsten sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat!

15. Og de ble løst, de fire englene som var blitt forberedt for timen og dagen og måneden og året, til å drepe tredjedelen av menneskene.

16. Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem.

17. Slik så jeg hestene i mitt syn, og de som satt på dem: De hadde ildrøde og mørkeblå og svovelgule brynjer. Hestenes hoder var som løve-hoder, og av munnen på dem gikk det ut ild og røk og svovel.

18. Av disse tre plager ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelen som kom ut av munnen på dem.

19. For hestenes makt ligger i munnen deres og i halen, for halene på dem er lik slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.

20. Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde åndene og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre - de som verken kan se eller høre eller gå.

21. Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.