Romerbrevet 10 N78BM

1. Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.

2. For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand.

3. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.

4. Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.

5. Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.

6. Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –

7. eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.

8. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.

9. For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.

10. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

11. Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.

12. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.

13. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

14. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner?

15. Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap!

16. Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap?

17. Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

18. Har de ikke hørt? kunne en spørre. Jo, sannelig: Deres røst er nådd ut ¬over hele jorden, deres ord til verdens ende.

19. Men kanskje Israel ikke har forstått, vil noen si. For det første sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ¬mot dem som ikke er et folk, gjøre dere harme ¬på et uforstandig folk.

20. Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem ¬som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.

21. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut til et ulydig og gjenstridig folk.