Romerbrevet 11 N78BM

1. Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.

2. Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram for Gud og anklager Israel?

3. Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.

4. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba’al.

5. På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde.

6. Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde.

7. Hva så? Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet,

8. slik det står skrevet: Gud har gitt dem ¬en sløvet ånd, øyne som ikke ser ¬og ører som ikke hører, helt til denne dag.

9. Og David sier: La deres bord bli en snare ¬og felle, så de snubler og får sin straff.

10. La det bli mørkt for øynene ¬på dem, så de ikke kan se, og la deres rygg være bøyd ¬for alltid.

11. Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.

12. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?

13. Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt;

14. jeg gjør det med det håp at jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem.

15. Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!

16. Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det også.

17. Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten.

18. Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg!

19. Du sier kanskje: «Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»

20. Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!

21. Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.

22. Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av.

23. Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.

24. Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der?

25. Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall.

26. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal ¬redningsmannen komme, han skal ta bort ¬all ugudelighet fra Jakob,

27. og dette er den pakt ¬jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.

28. På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld.

29. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.

30. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige.

31. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn.

32. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.

33. Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige ¬hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!

34. Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?

35. Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag?

36. Fra ham og ved ham og til ham ¬er alle ting. Ham være ære i evighet! ¬Amen.