Romerbrevet 3 N78BM

1. Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen?

2. Mye, på alle måter! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.

3. Men hva så om noen av dem har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?

4. Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner. Slik står det skrevet: For at du skal få rett ¬når du taler, og vinne når du fører sak.

5. Men dersom vår urett bare fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er det ikke, menneskelig talt, urettferdig av Gud å la vreden ramme oss?

6. Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?

7. Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?

8. Skal vi ikke da like godt gjøre det onde så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

9. Hva skal vi da si til dette? Står saken bedre for oss jøder enn for andre? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under syndens makt.

10. For det står skrevet: Det finnes ikke én som er ¬rettferdig, ikke en eneste.

11. Det finnes ikke én som er ¬forstandig, ikke én som søker Gud.

12. Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én ¬som gjør det gode, ikke en eneste.

13. Deres strupe er ¬som en åpen grav, de har falske ord på tungen, under leppene har de ¬ormegift,

14. i munnen forbannelser ¬og harde ord.

15. De er raske på foten ¬når de vil utøse blod,

16. ødeleggelse og elendighet ¬følger i deres spor.

17. Fredens vei kjenner de ikke,

18. og frykt for Gud vet de ikke av.

19. Vi vet at alt det som loven sier, gjelder dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud.

20. Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

21. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene.

22. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell,

23. for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.

24. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.

25. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått.

26. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.

27. Hvor er så det vi kan rose oss av? All ros er utelukket! Etter hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, etter troens lov.

28. For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger.

29. Eller er Gud kanskje bare jødenes Gud? Er han ikke Gud også for de andre folk? Jo, også for dem,

30. så sant som Gud er én. Og han vil rettferdiggjøre de omskårne på grunn av tro og de uomskårne ved deres tro.

31. Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.