Romerbrevet 4 BGO

1. Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjøttet?

2. For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud.

3. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

4. For den som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som fortjeneste.

5. Men den som ikke arbeider, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir hans tro tilregnet som rettferdighet,

6. slik også David uttaler saligprisningen over det menneske Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

7. «Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt, og sine synder dekket over.

8. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.»

9. Gjelder nå denne saligprisningen bare de omskårne, eller gjelder den de uomskårne også? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.

10. Men når ble den da tilregnet ham? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.

11. Han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved tro, den han hadde mens han ennå var uomskåret, og slik ble han far til alle som ikke er omskårne, men som tror, så rettferdigheten kunne bli tilregnet dem også.

12. Han ble også far til de omskårne, dem som ikke bare er omskårne, men også følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde da han fremdeles var uomskåret.

13. For det var jo ikke ved loven løftet om å bli arving til verden ble gitt til Abraham eller til hans slekt, men ved troens rettferdighet.

14. For er det de som er av loven, som er arvinger, da blir troen uten innhold og løftet satt ut av kraft,

15. for det er jo slik at loven framkaller vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ingen overtredelse.

16. Derfor er løftet av tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele slekten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle

17. – slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – overfor Gud, Ham som han trodde på, den Gud som gjør de døde levende og nevner det som ikke finnes, som om det finnes.

18. Da alt håp var ute, trodde han med håp at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Slik skal din slekt bli.»

19. Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen utlevde kropp, selv om han snart var 100 år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv.

20. Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen idet han ga Gud ære.

21. Han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre.

22. Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.

23. Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld at den ble tilregnet ham;

24. men også for vår skyld, vi som blir tilregnet rettferdighet og som tror på Ham som reiste vår Herre Jesus opp fra de døde,

25. Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.