Romerbrevet 4 N78BM

1. Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han?

2. Dersom han ble rettferdig for Gud på grunn av sine gjerninger, da hadde han jo noe å rose seg av. Men for Gud hadde han ikke det.

3. Hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

4. Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.

5. Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.

6. Slik priser også David et menneske salig når Gud tilregner det rettferdighet uten at det har noen gjerninger:

7. Salige er de som har fått sine overtredelser ¬tilgitt og sine synder skjult.

8. Salig er det menneske som Herren ikke ¬tilregner synd.

9. Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.

10. Hvordan skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.

11. Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik skulle han bli far til alle uomskårne som har troen, så rettferdigheten kan tilregnes dem.

12. Men han skulle også bli far til de omskårne, når de ikke bare har omskjærelsen, men også går i vår far Abrahams fotspor og eier den tro han hadde før han var omskåret.

13. For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

14. Hvis det er de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen gjort til intet og løftet satt ut av kraft.

15. Loven fremkaller Guds vrede, men hvor det ikke er lov, er det heller ikke noe lovbrudd.

16. Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,

17. slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk. I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til.

18. Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli.

19. Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv.

20. Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære.

21. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.

22. Derfor ble han regnet som rettferdig.

23. Det var ikke bare for hans skyld at dette ble skrevet om ham.

24. Det gjelder også oss. Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,

25. han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud.